![]()
80 gylne safranboller. Jeg former dem blant annet som (fra venstre øverst): snegler, ensidige lussekatter, vanlige lussekatter, lange snurrer, bøyde snurrer og bøyde V’er.
Jeg lager alltid safranboller til lucia – og til jul. Da barna var små tok vi opp en pose safranboller fra fryseren hver juleferiemorgen til te og morgen-barneprogrammet på tv. Skikkelig julekos.
Nå blir de gyllengule, safranduftende bollene spist i romjula utpå dagen engang når vi har stått opp. Men spist blir de.
Safranboller er altså det samme som lussekatter eller luciaboller.
Jeg kjøper inn den viktigste ingrediensen i god tid, ekte safran.
Det blir gode og gule boller med gurkemeie istedenfor safran og det blir gode boller med billig safran (er den billig, så er den sannsynligvis ikke av god kvalitet). Men det blir ikke den rette gylne fargen, konsistensen, duften og smaken uten ekte safran.
Jeg har vært heldig og fått tak i billig og bra safran i butikker med stort utvalg av krydder, grønnsaker og spennende varer fra fjerne land, men jeg har også opplevd å betale mye penger for noe som bare ser ut som safran.
Jeg tenker som så at ribbe og kalkun, pinnekjøtt og julekaker er på tilbud i hele desember og er blitt så billig at det nesten ikke blir noe fest over julematen, men safranboller – det er ikke hverdagskost. Så jeg unner meg safran av god kvalitet til jul og kjøper den derfor på apotek.
Iår har jeg kjøpt safran på apotek i sverige, safran er mye billigere der enn på norske apoteker. Jeg betalte 27 svenske kroner (= ca 23 norske kr) pr. 1 gram safran på apoteket på Nordby i Sverige i november i år, årets pris på norske apoteker er 99 kroner pr. 1 gram.
Ingredienser til 80 safranboller:
300 gram smør (meierismør)
1 liter melk (helmelk)
100 gram fersk gjær (helst den røde til søt gjærbakst)
2 gram safran (hel safran knuses i morter før bruk)
1-2 ss kokvarmt vann
1 ts salt
2 ts kardemomme (pulver)
1 ts vaniljesukker (eller vaniljefruktose)
1,8 kg (= ca 3 liter) siktet hvetemel
4 dl sukker (eller ca 2,7 dl fruktose)
Pynte og pensle før steking med:
Rosiner
egg og matfløte
Også må jeg huske å sjekke om jeg har:
Bakepapir.
Jeg bruker fremgangsmåten med 6 hevinger som er nøye beskrevet i oppskriften min på hveteboller.
Her er kortversjonen tilpasset safranbolleoppskriften:
Jeg bruker kjøkkenmaskinen min, bakebollen med eltekrok.
1. heving: Jeg begynner med å løse opp gjær i ca 0,5 liter fingervarm* melk. Jeg har dette og ca 200 gram siktet hvetemel i bakebollen, kjører dette til en melsuppe, strør på litt mel, dekker med klede og plast og lar dette boble opp og heve. Mens dette hever gjør jeg klar det som står beskrevet under “2. heving”. Hvis gjæren ikke gjør jobben sin, må jeg ut og kjøpe ny gjær før jeg tilsetter den dyre safranen.
![]()
Før og etter 1. heving. Jeg ser og lukter at det er liv i gjæren.
2. heving:
![]()
Jeg heller 1-2 ss kokvarmt vann over safranen – vannet blir raskt kraftig rødfarget. Jeg lar dette stå på benken til det blir fingervarmt* før jeg heller det i bakebollen. Dette kan godt stå i 20 minutter – duftene og smakene fra safranen kommer bedre fram etter denne behandlingen.
Jeg deler smøret i to og smelter den ene halvparten, jeg heller resten av melken i det smeltete smøret og varmer opp (eller kjøler ned) så melk og smør blir fingervarmt* før jeg skyller safranskålen med det (jeg må jo få med alt av den dyre safranen) og heller i bakebollen.
Deretter salt, kardemomme, vaniljesukker og ca halvparten av melet. Jeg kjører kjøkkenmaskinen til dette blir en gul, tynn, jevn, seig og blank deig. Jeg deler resten av smøret i biter og legger bitene ned i deigen i bakebollen, strør over litt mel, dekker med klede og plast og lar dette heve.
3. heving:
Så kjører jeg maskinen så smøret blir blandet inni deigen, jeg har oppi sukkeret (eller fruktosen) + endel av melet og kjører maskinen. Jeg har i litt mer mel av gangen inntil til det blir en jevn deig som slipper bakebollen når maskinen går. Jeg kjører maskinen lenge. Jeg strør over litt mel, dekker med klede og plast og lar deigen heve.
4. heving:
Så tar jeg deigen på bakebordet og knar den litt – den er god å jobbe med denne deigen, den klistrer ikke til hverken henda eller bakebordet, den er spenstig, seig og henger godt sammen. Jeg deler deigen i 4 deler, legger over et klede og lar deigbitene ligge og heve litt.
5. heving:
Så tar jeg en og en av disse 4 deigbitene, deler dem i 20 småbiter og triller hver bit ut til en deiglengde og former lussekatter eller andre former. Jeg legger bollene på stekebrett, putter etpar rosiner på hver bolle, dekker med tøyklede + plast og setter dem til heving. Jeg lar dem stå lenge og heve. Jeg pleier å bake ut alt og legge på bakepapir og brett før jeg setter på stekeovnen, så de står minst en time og hever. De må stå lunt.
Jeg har bare 3 stekebrett, resten legger jeg på bakepapir på en fjøl. Jeg drar bakepapiret fra fjøla over på et bord og når de skal stekes drar jeg det fra bordet over på et stekebrett. 80 boller blir 5 brett med 16 boller på hvert brett.
![]()
Jeg pensler dem etter femte heving med en sammenpisket blanding av egg og matfløte.
6. heving:
De steker midt i ovnen på 220-230 grader i 6-8 minutter, i min ovn: 230 grader i 7 minutter, men ovner er forskjellige. De hever mer mens de steker.
![]()
Etter steking (og 6. heving). Varm, myk, duftende og gyllengul safranbolle.
Med fruktose istedenfor sukker: Siden fruktose er litt søtere enn sukker bruker jeg litt mindre fruktose enn sukker (ca 2/3 av mengden i sukker-oppskriften).
Gutta her i huset mener de kjenner forskjell på sukker- og fruktose-bollene, så iår skal jeg lage begge deler (ifjor laget jeg bare med fruktose).
Jeg steker fruktosesafranbollene midt i ovnen på 190 grader i 10-12 minutter.
Bollene avkjøles og de som ikke forsvinner i magene til diverse kjøkkentyver
puttes i poser og legges i fryseren.
Frosne safranboller varmes opp i stekeovnen:
Sukker: La dem tine mens ovnen varmes opp og varm bollene i ovnen på ca 210 grader i 6 minutter.
Fruktose: La dem tine mens ovnen varmes opp og varm bollene i ovnen på 190 grader i ca 9 minutter.
*fingervarmt = at væsken hverken føles varm eller kald på fingeren.
12/12-07: Jeg bakte safranboller med fruktose idag og tok bilder som jeg har satt inn her nå. Jeg forandret oppskriften bittelitt underveis, jeg la til ascorbinsyre. Jeg har jo erfart at litt ascorbinsyre i deigen gir bakverket en ekstra piff, så derfor også i safranbollene.
Imorgen skal jeg bake årets safranboller med sukker.
13/12-07:. Og nå har jeg bakt årets safranboller med sukker.
Fryseren er full!
Erfaring til neste år: 16 på hvert brett blir litt trangt, til neste år: 12 på hvert brett.
3/12-08:: Årets første safranbollmengde på 120 boller (av 1.5 liter melk osv.) er produsert idag – men bare 84 boller ligger i fryseren etter dagens kjøkkentjeneste. Resten er allerede spist opp. ![]()
Jeg lager bare med sukker iår. Jeg hadde ikke ascorbinsyre i deigen iår, tenkte ikke på det. Bollene ble perfekte. ![]()
Jeg kjøpte safran på apoteket på Nordby i Sverige i november, pris: 34 Svenske kroner pr. 1 gram (= ca 29 norske kr.)
13/12-08: Årets andre safranbolle-bakst. 80 lussekatter. Jeg fjerner ascorbinsyre fra oppskriften igjen.

[...] te om dagen og går turer under stjernehimmelen om natten. Idag har jeg trillet hundreogtyve lussekatter og formet fettede, gyldne snirkelkrøller med fingrene før jeg stappet dem fulle av [...]
Heisann!
Må bare få lov til å kommentere denne oppskriften din.
Jeg bruker stort sett å glemme hvordan jeg bakte fjorårets lussekatter, og leter derfor hver jul på nett for å finne en god oppskrift.
I år falt valget på denne (selv om jeg syntes det var i overkant masse jobb bare for en porsjon lussekatter).
Men jeg jobba meg gjennom den, mens jeg tenkte at “dette bør virkelig være verdens beste lussekatter, når det er så innvikla å lage dem”…
OG DET VAR DET SÅ ABSOLUTT!!!
Fikk ikke skrevet ferdig kommentaren jeg…
Det jeg skulle si var at det faktisk ikke var så innmari mye jobbing, bare veldig tidkrevende (og det passa dårlig ettersom jeg hadde noen avtaler jeg måtte rekke).
Men til neste år må jeg nok passe godt på å bake litt i forveien, en dag jeg har god tid. Jeg har ofte vært litt skeptisk til å bake sånt på forhånd og så fryse det, for jeg synes ofte de ikke blir så nyferske i smaken.
Men nå har jeg både spist disse ferske og opptinte. Og de er like vanvittig gode!
Denne oppskrifta skal jeg nok få lagret så jeg har den.
Og mulig jeg også må bake en omgang til, selv om luciadagen er over. For dette var virkelig snadder!
Til og med gubben og lillemannen heiv innpå så det holdt!
Tusen takk for en super oppskrift!
PS! Jeg hadde ikke fersk gjær, kun vanlig blå tørrgjær i skapet. Det gikk helt fint å bruke det, så hvis man har tørrgjær i skapet, er det ikke nødvendig å løpe på butikken hvis første omgang ikke hever
.