Urtesalt 2013 – 2014

Årets urtesalt er i boks (dvs pose)!  Urtesalt med smak av min egen hage – kortreist og usprøyta!

Urtesaltet passer som krydder på kald mat (f.eks på egg), i varm mat (f.eks. på kjøtt som skal stekes), i dressinger, i kjøttrøre, på fisk….  Ja, på det meste der jeg ellers ville brukt salt.

Ingrediensene iår ble: Løpstikke og glatt persille med stilk.  Blader av: oregano, bjørnerot, fransk estragon, timian, sitronverbena, rosmarin. Grønnsaker: Gul løk, pipeløk (blader og løk), gulrot og tomater.  Også grovt havsalt.  Alt (unntatt saltet) fra egen hage:

Jeg lager det på samme måte som i fjor.  Kortversjon: De 4 literne løpstikke som har ligget i fryseren siden jeg høstet inn 9. juni + 2-3 liter forskjellige urter som jeg høster inn ferskt fra hagen + litt grønnsaker ferskt fra hagen (løk, tomat, gulrot) + 3 dl. grovt halvsalt.

Alt kjøres i hakker/blender/matbereder før jeg tørker “grøten” på bakepapir i 50 grader til det er helt sikkert – 100% – uten noen som helst tvil tørt. Det er bedre å tørke urtesaltet noen timer for mye enn en halvtime for lite.

De siste årene har jeg tørket urtesaltet i urtetørkeren, men iår tørket jeg i den nye ovnen min, den har tørkefunksjon: 50 grader, tørkefunksjon, 2 brett på 1. og 3. høyde i ovnen. Det tok 2 døgn før alt var 100% tørt.

Da alt var helt tørt kjørte jeg det i matbereder (her er halvparten før det blir knust/malt):

6-7 liter urter + noen grønnsaker + salt blir ikke så veldig mye når alt er ferdig tørket og malt fint. Det er mye smak i et lite dryss av urtesaltet mitt! 🙂

23/9-14: Urtesalt 2014

Årets urtesalt blir cirka som fjorårets. Jeg høstet og frøs ned ca 4 liter løpstikke (blader og stilker) i våres. Idag plukket jeg inn etpar liter av diverse urter (blader og grønne/myke stilker) og litt grønsaker fra hagen: Flatpersille, fransk estragon, salvie, timian, bjørnerot, rosmarin, sitronverbena, noen få blader søtverbena, pipeløk, kinesisk gressløk, løk, tomater og en liten agurk. Jeg hadde også i 2-3 dl maldonsalt. Jeg kjørte alt til en grøt i foodprosessoren og tørker i ovnen som ifjor på 50 grader, tørkefunksjon, rille 2 + 4. Jeg regner med at det kommer til å ta 2 døgn som ifjor.

Read Full Post »

Aroniagelé 2012, 2013

Ja, jeg vet det har blitt 2013, men bærene er fra i høst. Siste rest av 2012-produksjonen av bær og frukt fra egen hage!
Bærene har ligget trygt i fryseren, noen av dem har jeg brukt i desserter sammen med eple og blåbær (for fargens skyld).

De siste årene har jeg laget aroniamos. Ifjor laget jeg også en aroniagelé som ble veldig vellykket, så hva skulle jeg bruke bærene til?

Igår bestemte jeg meg. Det blir aroniagelé iår!
Jeg lot en liten mengde aronia være igjen i fryseren – nok til en likør. Resten satte jeg på kjøkkenet til tining over natten. Det var ca 7 kg aroniabær, 1 kg ren, kokt eplemos (for smakens skyld) og en liten pose rips. Tilsammen 8,3 kg.
Idag gjorde jeg istand rene, varme glass.

Jeg fant fram saftkokeren min og fyllte opp med de tinte, saftige bærene. Det ble plass til alt, jeg hadde også i 2 dl.sukker og en sprut sitronsaft.
Jeg lot det stå og dampe i ca 1.5 time. Jeg hentet ut litt i løpet av saftingen så det skulle bli plass til all saften. Målte opp og noterte. Tilsammen ble det 5.1 liter saft.
Jeg hadde alt dette i min største kjele og kokte det opp med 1.5 kg sukker. Skummet av. Smakte – litt for søt kanskje? – jeg hadde i saften av 1 sitron. Smakte. Det ble bra! Jeg hadde så i en flaske pektin flytende (kjøpt i sverige) og lot det koke i ca 1 minutt (som det sto på flasken). Deretter tok jeg kjelen av plata og rørte/pisket inn 1 dl. sukker blandet med 3 poser certo syltepulver og 1.25 ts. ascorbinsyre. Jeg satte en liten prøve i kjøleskapet på en kald tallerken, ventet og håpet…. Jo, den stivnet ihvertfall litt. Puh!

Litt kjapp regninge forteller at den ferdige geléen inneholder 22 % sukker.
Dette ble 11 glass med mørk og klar, syrlig og søt aroniagelé:

Litt senere på dagen: Innholdet i glassene er fortsatt varmt og flytende når jeg bærer dem ned i matboden i kjelleren. Jeg har en liten mengde i kjøleskapet (det som ikke fikk plass i glassene)  og tester og smaker utover ettermidddagen. Blir det stivt nok?  Men smaken er god – friskt, syrlig, søtt. Herlig godt!

På kvelden: Nei, det jeg har hatt stående i kjøleskapet er fortsatt bare tjukk saus. Jeg bestemmer meg for å redde geléen like så godt nå som senere. Jeg henter opp alle glassene fra kjelleren, heller all «gelésausen» tilbake i rengjort kjele, vasker glassene og setter dem i ovnen på 100 grader, som beskrevet i innlegget om rene,varme glass. Koker opp så det fosskoker, rører/pisker i 2 poser certo pektin med ca 1 d. sukker og 1 ml ascorbinsyre. Lar dette fosskoke i et minutt og tester (litt på en kald tallerken i kjøleskapet). Og yes! Nå blir den raskt stiv – uten tvil! 🙂

Og jeg smaker, men nå er geléen altfor sur, så jeg har i 3 dl sukker før smaken blir riktig igjen. Og for sikkerhetsskyld blander jeg også inn 3 ts atamon flytende (for at geléen skal holde seg godt). Jeg heller alt på rene, varme glass igjen. Det blir 10 og et halvt glass nå.

Og så lager jeg nye etiketter (for nå inneholder den jo ca 26% sukker) og fester dem på før jeg setter glassene ned i matboden i kjelleren igjen:

Det halve glasset lot jeg stå i kjøleskapet. Og nå blir geleen ordentlig stiv – og den smaker som den skal, syrlig og søt med  en dybde og ettersmak av hagens aroniabær. Og sannsynligvis er den proppfull av antioksidanter!:

Jeg er så absolutt en gelé-novise. He, he. Men det hindrer meg ikke i å prøve igjen – og igjen!  Man (altså jeg) lærer av erfaring – tror jeg. Og når jeg har notert alt her, kan jeg huske hva jeg lærer også!  Kanskje 😉  Jeg ser jo at jeg brukte mer pektin i aroniageléen jeg lagde ifjor  – oppskriften ifjor stemmer bedre med hvordan årets tilslutt ble.

Aroniagelé – 2013
27/2-2014:

Siste glasset av aroniagelé 2012 er spist opp, og jeg finner fram fra fryseren det jeg plukket og frøs ned i 2013:

3,6 kg aronia
1,6 kg junisøtmispel
1 kg ren, kokt eplemos
= 6,2 kg bær/frukt.
Jeg lar det tine over natta.

Neste dag, 28/2:
I saftkokeren: Tint bær/frukt sammen med 1 sprut sitronsaft og 2 dl sukker. Jeg lot det dampe etpar timer (tror jeg – jeg tok ikke tida)
Det ble 4 liter saft.

Jeg har 1,3 kg sukker i safta og koker opp. Smaker – jo det er ca passe.
Så 2 flasker pektin (fra Sverige). De koker med ett min. (som det står på flaskene). Jeg tar kjelen av plata og rører inn 2 poser certo syltepulver, 2,5ml c-vit/ascorbinsyre, 1/2 ts sitronsyre og 1/2 dl sukker.
Legger en ts gelé på en kald skål i kjøleskapet… venter….Nei, den blir ikke stiv. Koker opp igjen og har i  1 pose Certo pektin med litt sukker og 1 ml sitronsyre. Smaker – litt surt,  har i ca 1 dl sukker. Yes, riktig smak!
Krysser fingrene og venter på testen i kjøleskapet. Blir den stiv?
Ja! 🙂
Det ble 10 glass aroniagelé 2013.
Årets gelé: Ca 1,5 kg sukker av ca 5,7 kg ferdig gelé = 26% sukker.

Read Full Post »

Gresskarsyltetøy 2012, 2013, 2014

   
Fra selvdyrkede gresskar i trillebåra til gresskarsyltetøy på glass.

Årets 2 gresskar ble til ca 6 kg gresskarkjøtt:  600 gram som puré i fryseren som jeg kan bruke til gresskarkake en gang i vinter, 1.5 kg som har blitt til gresskarchutney med chili – og 4 kg til gresskarsyltetøy.

Forberedelse:
Jeg vasker de hele gresskarene, tørker dem og smører dem inn med olje (f.eks. billig rapsolje). Jeg gjør ikke noe mere med dem før bakingen. Jeg setter dem hele inn i ovnen, på rist over ovnsplate. De baker på 175 grader i ca 1.5 time for det minste gresskaret og drøye 2 timer for det største.

Men jeg googlet dette endel først, det er mange oppskrifter om å bake hele gresskar, der man skal stikke hull på gresskaret før bakingen for at det ikke skal sprekke (eksplodere) inni ovnen. Og jeg har stukket hull i gresskarene mine før bakingen i etpar år nå og all væsken har rent ut under bakingen. Det blir noe ordentlig søl. Iår hadde jeg lyst til å sjekke om dette virkelig er nødvendig. Det finnes nemlig også oppskrifter uten denne stikkingen før baking. Så jeg ga meg ikke før jeg fant ut litt mer.
Nå vet jeg bedre: Det er ikke nødvendig å stikke hull i gresskaret før bakingen når skallet er smurt inn med olje. Jeg regner med at det er fordi skallet blir litt mykere av oljen – og derfor sprekker det ikke under bakingen. All væsken blir værende inni gresskaret = Gresskarkjøttet damper i sin egen væske, blir mørt og saftig og beholder all smak.

Å sjekke om de er ferdige: Jeg trykker på skallet, når skallet gir etter, det kjennes mykt under – og en kniv går inn «som i smør», er gresskaret ferdig bakt.

Jeg lot dem ligge en god stund (en times tid) og avkjøle før jeg skar dem opp, fjernet innmat/frø og skall. Selve gresskarkjøttet delte jeg i små terninger.

Dette blir 14 små glass gresskarsyltetøy:

4 kg dampet/kokt gresskarkjøtt skåret i terninger
4 appelsiner – fruktkjøtt og cest (skall uten det hvite) – hakket i matbereder
4 sitroner – juice og cest (skall uten det hvite) – hakket i matbereder
400 gram fersk ingefær * – renset/skrelt og hakket i matbereder
4 kg. sukker

Alt helles i en stor kjele og settes kjølig i kjelleren til neste dag.

Neste dag, kjelen settes på plata, jeg lar det koke opp, rører rundt. La koke i ca 15 minutter. Jeg tar kjelen av plata og rører inn

2 poser certo syltepulver
1 ts ascorbinsyre (c-vit.pulver fra apotek)

Så heller jeg syltetøyet på rene, varme glass og setter på etiketter.

Her er resultatet, årets gylne appelsin- og ingefær-duftende gresskarsyltetøy:

Omregnet til pr 2 kg. gresskar:
2 kg dampet/kokt gresskarkjøtt skåret i terninger
2 appelsiner – fruktkjøtt (renset for stener), juice og cest (revet skall uten det hvite) – hakket i matbereder
2 sitroner – juice og cest (revet skall uten det hvite) – hakket i matbereder
200 gram fersk ingefær* – renset/skrelt og hakket i matbereder
2 kg. sukker
1 pose certo syltepulver
1/2 ts ascorbinsyre (c-vit.pulver fra apotek)

Jeg bruker økologiske appelsiner og sitroner + at jeg vasker skallet siden jeg bruker cest (revet skall).

*Den opprinnelige oppskriften var på 100 gram ingefær pr. 2 kg gresskarkjøtt. Jeg har brukt 150 gram pr 2 kg de siste årene og hadde tenkt å gå tilbake til 100 gram ingefær iår. Men: Jeg glemte meg helt bort mens jeg holdt på, så jeg puttet i dobbelt så mye ingefær som planen, altså 200 gram pr 2 kg gresskar. Men jeg har samtidig byttet ut vann med opphakket appelsinkjøtt og cest i dette syltetøyet fra iår, det er godt mulig at dette blir bra allikevel!

Tillegg: Det viser seg at årets syltetøyet tåler den ekstra mengden ingefær uten problemer  takket være appelsinen. Styrken fra ingefær balanserer fint med bitterhet og sødme fra appelsin, bitterhet og syre fra sitron og sødmen fra gresskar og sukker. Konsistensen er akkurat passe – som marmelade. Et utmerket syltetøy til å ha på toasten til frokost!

21/11-13:
Årets gresskarsyltetøy er på glass, det ble 14 halve glass av 4 kg. gresskarkjøtt. Samme oppskrift som ifjor. Jeg testet om det er forskjell på om gresskarene baker på rist over stekebrett eller rett på stekebrett. Ingen forskjell. Jeg bakte ett gresskar av gangen og lot dem ligge noen timer etter baking så de var greie å jobbe med før jeg delte i to, tok av skinn, dro ut frøinnmat og skar opp kjøttet smått. Det var smart!

29/11-14
Det største gresskaret, baker i ovn som ifjor. Dette ble 3,5 kg rent gresskarkjøtt.
Planlegger å gå ned på mengden ingefær, fjorårets var for sterkt. Og kutte ut appelsin og cest , altså bare saft av sitron. Sånn som jeg laget det før etter denne grunnoppskriften:
2 kg kokt gresskar i biter
2 kg. sukker,
100 gram frisk, revet ingefær,
saften av 2 sitroner,
1 pose certo syltepulver
1/2 ts c-vit.

Årets mengder:

3,5 kg bakt (dampet/kokt) gresskarkjøtt skåret i terninger
3,5 sitroner – saft
175 gram fersk ingefær– renset/skrelt og hakket i matbereder
3,5 kg. sukker

Alt helles i en stor kjele og settes kjølig i kjelleren til neste dag.

Neste dag:
Massen er fuktig nok og trenger ikke ekstra vann.
kjelen settes på plata, jeg lar det koke opp, rører rundt. La koke i ca 15 minutter. Jeg tar kjelen av plata og rører inn
2 poser certo syltepulver
1 ts ascorbinsyre (c-vit.pulver fra apotek)

Så heller jeg syltetøyet på rene, varme glass og setter på etiketter. Det ble 12 små glass iår.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøyet mitt:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008
Gresskarsyltetøy 2009
Gresskarsyltetøy 2010
Gresskarsyltetøy 2011

Read Full Post »

Gresskarchutney med chili 2012, 2013, 2014

Det er jo snart jul, så det er på tide å bruke gresskarene mine mens de fortsatt er fine, faste og friske. De har ligget trygt og frostfritt i kjellertrappen siden jeg høstet dem inn i oktober.

Årets 2 gresskar ble til ca 6 kg gresskarkjøtt, 4 kg i gresskarsyltetøy, en halvkilo som puré i fryseren som jeg kan bruke til gresskarkake en gang i vinter og – 1.5 kg  til chutney.

Forberedelse:

Jeg vasker de hele gresskarene, tørker dem og smører dem inn med olje (f.eks. billig rapsolje). Jeg gjør ikke noe mere med dem før bakingen. Jeg setter dem hele inn i ovnen, på rist over ovnsplate. De baker på 175 grader i ca 1.5 time for det minste gresskaret og drøye 2 timer for det største.

Men jeg googlet dette endel først, det er mange oppskrifter om å bake hele gresskar, der man skal stikke hull på gresskaret før bakingen for at det ikke skal sprekke (eksplodere) inni ovnen. Og jeg har stukket hull i gresskarene mine før bakingen i etpar år nå og all væsken har rent ut under bakingen. Det blir noe ordentlig søl. Iår hadde jeg lyst til å sjekke om dette virkelig er nødvendig. Det finnes nemlig også oppskrifter uten denne stikkingen før baking. Så jeg ga meg ikke før jeg fant ut litt mer.
Nå vet jeg bedre: Det er ikke nødvendig å stikke hull i gresskaret før bakingen når skallet er smurt inn med olje. Jeg regner med at det er fordi skallet blir litt mykere av oljen – og derfor sprekker det ikke under bakingen. All væsken blir værende inni gresskaret = Gresskarkjøttet damper i sin egen væske, blir mørt og saftig og beholder all smak.

Å sjekke om de er ferdige: Jeg trykker på skallet, når skallet gir etter, det kjennes mykt under – og en kniv går inn «som i smør», er gresskaret ferdig bakt.

Jeg lot dem ligge en god stund (en times tid) og avkjøle før jeg skar dem opp, fjernet innmat/frø og skall. Selve gresskarkjøttet delte jeg i små terninger.

Dette ble 7 små glass med chutney:

1,5  kg. gresskarkjøtt i små (ca 1×1 cm) terninger.
500 gram brunt sukker
5 dl. eplecidereddik
500 gram ren, kokt eplemos fra fryseren – eller eple uten skall og kjerner skåret smått
5 løk – hakket smått
3 røde chili, uten frø – hakket smått
1 bit ingefær ca 3-4 cm x 2 cm – hakket smått
1 fersk hvitløk – eller 3-4 hvitløkskløfter – hakket smått
2 sitroner, cest (revet skall uten det hvite) og juice.
litt salt
litt pepper

Alt dette blandes i en stor kjele og står og koker i ca en time under lokk. Jeg rører innimellom.
Jeg gjør klar rene, varme glass til chutneyen.

Jeg smaker innimellom – mer sødme? mer syre? Denne er litt for sterk i smaken for meg (litt mye chili) mens den fortsatt er glovarm i kjelen, men samtidig med en veldig god og lang ettersmak av den samme chilien. Og jeg vet jo at en chutney runder seg litt av når den får stå noen uker, så jeg stoler på at den blir bra som den er!

Jeg liker at ting jeg lager holder seg i kjøleskapet etter at glasset er åpnet, så jeg avslutter med å ta kjelen av platen før jeg rører inn resten av ingrediensene:

1 pose certo syltepulver
2 ml ascorbinsyre
2 ts atamon flytende.

Jeg heller chutneyen på rene, varme glass og setter dem i kjelleren.

Og sånn ser den ut når den er ferdig!:

21/11-13:
Fjorårets chutney falt i smak og jeg har laget årets gresskachutney idag. Sånn cirka samme oppskrift og fremgangsmåte som ifjor. Jeg hadde 1,2 kg gresskarkjøtt, så jeg økte mengden eple litt med noe rå skiver og noe kokt, ren mos, begge fra fryseren. Det ble 6,5 små glass. Ellers samme mengder som ifjor.

30/11-14:

Litt forandret fra fjorårets. Ca. samme fremgangsmåte som ifjor. Mørkere (og mer tiltalende) i fargen, god på smak. Av ett av årets små gresskar:
1,2 kg rått gresskarkjøtt, skåret smått.
500 gr brunt sukker
1 flaske (ca 5dl) eplecidereddikk
500 gr div tørket  bær og frukt (rester etter baking av Christmas cake og pudding)
5 løk hakket i foodprosessor
3 røde chili uten frø hakket med løken i foodprosessor
1 hvitløk hakket smått
en bit fersk Ingefær ca 4 cm x 2 cm hakket i foodprosessor
2 sitroner, Cest og saft
Salt, pepper
+ litt mer brunt sukker for å runde av eddiksmaken.

1 pose certo syltepulver
1/2 ts c-vit
Dette ble 5,5 små glass.

Read Full Post »

Urtesalt 2012

Det er bare meldt fare for nesten-frost inatt, men jeg tar ingen sjanser og har høstet ferske urter og grønnsaker fra hagen til årets urtesalt idag.
Fremgangsmåte som ifjor: Urtesalt 2011.
Kortversjon: De 4 literne løpstikke i fryseren som jeg høstet inn i slutten av mai + 2 liter forskjellige urter som jeg høstet inn fra hagen idag + litt grønnsaker fra hagen idag (løk, squash, tomat, agurk) + 3 dl. maldonsalt.
Alt kjøres i hakker/blender/matbereder. Jeg tørker «grøten» på bakepapir i 50 grader til det er helt sikkert – 100% – uten noen som helst tvil tørt.

Ingrediensene iår ble:
Løpstikke, gressløk, kinesisk gressløk, seiersløk, timian, bjørnerot, fransk estragon, persille, sitronverbena, rosmarin, salvie, oregano, tomat, agurk, squash, gul løk og maldonsalt. Alt (unntatt saltet) fra min hage. Usprøyta og friskt.

Nå tørker urtesaltgrøten ved siden av meg her – 10 brett i urtetørkeren. Jeg regner med at det tar et drøyt døgn før alt er 100% tørt.
Tørking i stekeovn: Fordel grøten utover bakepapir, døra på gløtt, 50 grader, snu rundt innimellom. Det kan ta 2 døgn før alt er fulltstending tørt.

Når de urtegrønne «grøt-skorpene» er helt tørre kjører jeg alt fint i matbereder/hakker/blender. Oppbevares tørt og mørkt.

Urtesalt er godt på kald mat og godt i varm mat.

Tillegg 22/9:  Årets urtesalt er ferdig og smaker akkurat som det skal – hvert gram er fullpakket med smak fra min hage!
Volum: 6 liter sammenpakkete urteblader + 3 dl. maldonsalt ble til ca 4 dl. ferdig tørket og oppmalt urtesalt.
Vekt: 3 dl. maldonsalt veier 150 gram og det ferdige urtesaltet veier 350 gram, altså består det tørre urtesaltet av  43% maldonsalt og 57% urter.

Read Full Post »