Jeg har eksperimentert meg fram til Svart bærmos (aronia*- søtmispel**- og eple-mos) i noen år nå. Iår har jeg sett en oppskrift på aroniasyltetøy på nettet. Den samme oppskriften står flere steder. I den oppskriften moser de ikke bærene, men koker bærene hele og har i smak (kanel og vanilje), sukker og litt mer. Jeg ville teste hvor stor forskjellen ble. Å bare koke bærene er jo selvsagt mye enklere enn å måtte koke, mose og sile.
Jeg tok opp etpar kilo aroniabær fra fryseren (aronia er
søtere etter en tur i fryseren):
Til venstre: Jeg begynte med å varme opp de frosne bærene i kjelen. Midten: Jeg lot dem koke noen minutter. Planen var jo å bare koke uten å mose eller sile bærene, men jeg smakte litt på de kokte bærene og lot være. Høyre: Men å teste ut noe som ligner min egen oppskrift uten fancy maskineri er jo også et eksperiment, så jeg moste bærene gjennom en vanlig metallsil over en annen kjele.
Til venstre: Resultatet ble ca 1/3 harde stoffer (skall ol) og 2/3 saft og bærkjøtt. Maskineriet mitt (se bilde og omtale under “Svart bærmos 2007″) er mye mer effektivt enn håndkraft og en sil, ja. Midten: Jeg gikk ut i hagen og plukket inn noen epler, fjernet skall og kjernehus, delte eplekjøttet i biter og lot koke med i noen minutter. Høyre: Jeg moste eplebitene med stavmikser før jeg rørte inn certo syltepulver og sukker og helte syltetøyet på glass. Det var veldig flytende mens det var varmt.
Venstre: Det ble 3 glass og en skål av ca 2 kg bær/eple. Midten: Idag, etter en natt i kjøleskapet, var syltetøyet stivt som gele Høyre: – og veldig godt på en skive brød. Det minner nokså mye om det jeg laget ifjor av aroniabær, eple og søtmispelbær.: Svart bærmos 2008.
Må det siles?
Men jeg angret litt på at jeg ikke hadde våget å teste ut om aroniabær kan kokes som vanlig syltetøy, uten å sile. Så jeg tok opp en liten mengde fra fryseren og tok en runde til:
Jeg hadde i litt eplebiter (eple passer godt sammen med aronia smaksmessig synes jeg), og kokte opp. Lot koke i et kvarters tid.
Deretter moste jeg bær/eple-massen med stavmikser. Det ble en forholdsvis jevn, tjukk mos. Jeg hadde i sukker og certo syltepulver i samme mengdeforhold som den første runden – og helte syltetøyet på glass. Jeg smakte idag. Det var altfor surt med tyggemotstand fra bærskallene og derfor ikke egentlig så veldig godt.
Konklusjon:
Ja, det må siles. Å lage godt syltetøy av aroniabær innebærer å måtte sile syltetøyet/mosen. Men det går ann å gjøre det gjennom en vanlig metallsil, man trenger ikke kjøkkenmaskin med dyrt tilbehør.
Oppskriften omregnet til 2 kg. frukt:
ca. 1.3 kg. kokt, most og silt aroniabær
ca. 0,7 kg. kokt og most eple
1 pose certo syltepulver
500 gram sukker
* Aronia = Aronia melanocarpa – svartsurbær.
** Søtmispel= amelanchier alnifolia – bærsøtmispel
[...] Tillegg: I kveld skrev jeg et langt innlegg om aroniasyltetøy til oppskriftsbloggen min, og noen ganger blir det sånn at å ha 2 blogger + å være litt sløv = å skrive innlegg på feil blogg. Nå har jeg flyttet det dit det skal stå: Aroniasyltetøy med eple. [...]
jeg synes det er litt “rart” at det ikke kan kokes som solbær,stikkelsbær eller rips.Ingen av de bæren moses før man lager syltetøy.
Alle de bærene har “skall”.
Jeg har i alle fall laget det som vanlig syltetøy med sukker mengde 5oo g til en kg bær.
Blandet noe med tyttebær og det blir enda mer likt solbær.
Det ble helt fint.
Siden svartsurbæret er i slekt med rogn er epler ypperlig som i syltetøyet.Det blandet vi på skolekjøkkenet og det ble veldig godt.
Brit Lien
Det er jo en smakssak. Det er selvsagt ikke noe galt i å lage aroniasyltetøy med hele bær, men jeg likte ikke smaken og konsistensen på mitt lille forsøk på å lage aroniasyltetøy med hele bær. Sannsynligvis fordi jeg brukte ca halvparten så mye sukker som du beskriver at du brukte.
Med 500 gram til 1 kg bær (=1 kg sukker til 2 kg bær, så døyver vel sukkeret den sure smaken fra bærskallene.
Jeg foretrekker å ha mye mindre sukker i syltetøy jeg lager selv (250 gram til 1 kg. bær = 500 gram sukker til 2 kg bær).