Dette skrev jeg onsdag 15. august 2007:
Jeg har ofte bedre tid til å lage noe av hagens bær og frukt på vinteren enn akkurat den dagen bæra er modne og må plukkes inn, derfor fryser jeg ned endel bær og frukt. Jeg tilsetter aldri sukker eller annet når jeg fryser ned. Det jeg tror jeg ikke kommer til å bruke, legger jeg på komposten, der gjør det nytte for seg og blir til fin jord.
Her er en liten oversikt over bær og frukt jeg har i hagen, og hva jeg bruker den til:
Rips:
Jeg plukker inn når de er modne og renser dem for stilken. Bruker ferskt i dessert eller fryser ned i poser til smoothies, bærkompott eller syltetøy jeg lager på vinteren. Jeg fryser dem ned ferdig renset og uten noen tilsetninger. Hvis jeg skulle laget gele ville jeg plukket inn ripsen tidlig, da er det mest pektin i den og gelen blir stiv. Men jeg lager ikke ripsgele.
Solbær:
Jeg bruker dem og fryser dem ned som rips. De er gode i kompotter/grøt, syltetøy/mos, som kakefyll.
Bringebær:
Asker-bærene mine modner over lang tid og jeg plukker inn etterhvert. Endel spises direkte med melk på, resten går i fryseren uten noen tilsetninger og jeg lager bringebærsyltetøy av dem når jeg har tid og lyst en gang på høsten/vinteren.
Hageblåbær:
Jeg plukker inn og bruker i dessert rett fra hagen, det er godt i blanding med rips og solbær med youghurt, vaniljesaus eller melk. Når det er mer bær enn vi spiser opp på direkten, fryser jeg ned, ferdig rensete bær, uten å tilsette noe, i poser. Greie å bruke til desserter, blåbærmuffins eller f.eks. smothies på vintereren. Eller til syltetøy.
Stikkelsbær:
Jeg har så lite at det bare blir til håndspise rett fra busken. Men om jeg får mer etterhvert kommer jeg til å lage syltetøy av dem, f.eks kunne det være artig å teste en blanding med stikkelsbær og søtmispel.
Rabarbra:
Jeg høster inn rabarbra før St.Hans. Deler opp i 2-3cm. lange biter og fryser ned til senere. Jeg bruker til rabarbrakompott/grøt, laget etter samme oppskrift som bærgrøt, syltetøy blandet med annet jeg har i fryseren og i kakefyll sammen med eplebiter. Og én gang hver sommer, en varm sommerdag, sitter jeg på verandatrappen med en kopp sukker i den ene hånden og en rabarbrastilk i den andre og nyter smaken av rabarbra dyppet i sukker. Veldig surt, litt søtt og deilig barnslig.
Pærer:
Pærene mine faller ned når de er modne. De er veldig søte. Jeg plukker dem inn, skreller dem og fjerner kjernehus, deler i biter, legger i vann med litt sitronsaft så de ikke blir brune mens jeg holder på. Jeg tar bitene opp av vannet, pakker i poser og fryser ned. Senere bruker jeg dem til syltetøy, kompott/grøt eller kakefyll. Det jeg ikke får plukket inn, blir utmerket jord etter et år eller to på komposten min.
Plommer:
Jeg har Victoriaplommer. De er himmelsk gode rett fra treet. Jeg har prøvd meg fram med mange oppskrifter på dem. Best blir det om jeg tar jobben med å fjerne skinn og sten, kjøttet er deilig søtt, mens stenen er bitter og skinnet er surt. Vi spiser det vi klarer å spise, mye går på komposten (det blir himla fin jord av det ) og litt renser jeg for skinn og sten og fryser ned til blandingsyltetøy på vintereren. Et år laget jeg plommegele, det ble veldig godt, oppskriften står i Syltetøy og gele-oppskrifter med fruktose. Fra 2004. Det går også ann å lage vin av plommene.
Epler:
Vi spiser de pene eplene fra treet og bruker nedfallsfrukten til most, mos, tørkete epleskiver, fruktkompott/grøt, kakefyll – og restene blir til jord. Jeg kjører masse epler til Askim frukt og bærpresse og kjøper tilbake deilig eplemost. Også lager jeg masse eplemos.
Å mose epler:
Jeg bruker fersk nedfallsfrukt til mosen: Jeg deler eplene i 4 og kaster de som har mark eller er råtne i en bøtte. Bøtta tømmer jeg på komposten (det blir bra jord av epler). De friske og fine eplebitene legger jeg i vann med litt sitronsaft så de ikke blir brune. Jeg koker opp en stor kjele med vann, jeg har i en sprut sitronsaft i kokevannet også. Når vannet koker har jeg i eplebitene, lar dem koke noen få minutter til de er møre, tar dem opp av vannet og moser eplene så jeg sitter igjen med ren mos.
Jeg bruker kjøkkenmaskinen min til denne jobben, den har en «fruktpresseforsats» til kjøttkverna som skiller mykt fra hardt, så det som kommer ut er ren mos uten steiner, skall osv.
Men det går ann å lage mos uten maskineri også: Da skreller du eplene og fjerner kjernehuset, deler opp i små biter, koker til mørt, tar ut av vannet og moser med ett eller annet passende redskap, feks. med en sånn man bruker til hjemmelaget potetmos. Eller du koker som jeg gjør og gnir mosen gjennom en metallsikt, så stener og skall blir liggende igjen i sikten.
Noe mos fryser jeg ned, uten noen tilsetninger, til blandinger med aronia/søtmispel/eple-mos. Mesteparten av mosen bruker jeg til å lage Eplemos. Se her: Eplemos 2004, 2005 og 2006 og Eplemos 2007
Før laget jeg eplesyltetøy også, altså med epler i biter. Men vi liker mosen bedre, så nå lager jeg bare det.
Jeg fryser også ned litt rå eplebiter til kaker, smothies og frukt/bær-kompott/grøt. Jeg har testet og det blir like bra med rå eplebiter som med kokte eplebiter. Men det er lurt å ha dem liggende i kaldt vann med litt sitronsaft før de fylles i poser og fryses ned.
Jeg skaffet meg også en epleskjære-dings på Jernia for noen år siden, den bruker jeg når jeg skal dele opp epler i biter til å fryse ned til vinter-kompott/kakefyll osv. og til å tørke epleskiver i urtetørkeren min. Tørkete epleskiver er skikkelig godt godteri.
Aronia:
Aronia Melanocarpa – svartsurbær plukker jeg inn når de er modne på høsten. Jeg renser dem for stilken og fryser dem ned før jeg skal lage noe av dem. De er bedre etter en tur i fryseren. Aronia setter mye smak og farge på syltetøy/mos og de er fulle av antioksidanter. Jeg bruker dem rå, rett fra fryseren i smothies. Og jeg bruker dem kokt og most i svart bærmos.
Søtmispel:
Jeg har noen amelanchier spicata – junisøtmispelbusker i hagen og bruker bærene av disse. Nå har jeg skaffet meg amelanchier alnifolia – bærsøtmispel som skal gi bedre bær. Jeg plukker inn etterhvert som de modner i juli og fryser ned. Disse bæra er best som mos, steinene er litt emne i smaken og når jeg moser fjerner jeg samtidig steinene. Bæra setter masse farge, god smak og det er mye pektin i dem. Jeg bruker dem i blandinger med aronia og eple til svart bærmos.
Jordbær:
Jeg har en pallekarm med store jordbærplanter. Det blir ikke mer enn litt til dessert og til å håndplukke direkte.
Jeg har også flere tuer med månedsjordbær rundt omkring i hagen, de gir små, søte bær hele sommeren og bærene plukkes og nytes på direkten.
Også har jeg noen markjordbær som får lov til spre seg inn under og rundt busker og krukker. Den som finner bærene får spise dem.
Read Full Post »
Lenes oppskrifter 
