Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Tips og råd’ Category

Dette skrev jeg onsdag 15. august 2007:

Jeg har ofte bedre tid til å lage noe av hagens bær og frukt på vinteren enn akkurat den dagen bæra er modne og plukkes inn, derfor fryser jeg ned endel bær og frukt. Jeg tilsetter aldri sukker eller annet når jeg fryser ned. Det jeg tror jeg ikke kommer til å bruke, legger jeg på komposten, der gjør det nytte for seg og blir til fin jord.

Her er en liten oversikt over bær og frukt jeg har i hagen, og hva jeg bruker den til:

Rips:

Jeg plukker inn når de er modne og renser dem for stilken. Bruker ferskt i dessert eller fryser ned i poser til smoothies, bærkompott eller syltetøy jeg lager på vinteren. Jeg fryser dem ned ferdig renset og uten noen tilsetninger. Hvis jeg skulle laget gele ville jeg plukket inn ripsen tidlig, da er det mest pektin i den og gelen blir stiv. Men jeg lager ikke ripsgele.

Solbær:

Jeg bruker dem og fryser dem ned som rips. De er gode i kompotter/grøt, syltetøy/mos, som kakefyll.

Bringebær:

Asker-bærene mine modner over lang tid og jeg plukker inn etterhvert. Endel spises direkte med melk på, resten går i fryseren uten noen tilsetninger og jeg lager bringebærsyltetøy av dem når jeg har tid og lyst en gang på høsten/vinteren.

Hageblåbær:

Jeg plukker inn og bruker i dessert rett fra hagen, det er godt i blanding med rips og solbær med youghurt, vaniljesaus eller melk. Når det er mer bær enn vi spiser opp på direkten, fryser jeg  ned, ferdig rensete bær, uten å tilsette noe, i poser. Greie å bruke  til desserter, blåbærmuffins eller f.eks. smothies på vintereren. Eller til syltetøy.

Stikkelsbær:

Jeg har så lite at det bare blir til håndspise rett fra busken. Men om jeg får mer etterhvert kommer jeg til å lage syltetøy av dem, f.eks kunne det være artig å teste en blanding med stikkelsbær og søtmispel.

Rabarbra:

Jeg høster inn rabarbra før St.Hans. Deler opp i 2-3cm. lange biter og fryser ned til senere. Jeg bruker til rabarbrakompott/grøt, laget etter samme oppskrift som bærgrøt, syltetøy blandet med annet jeg har i fryseren og i kakefyll sammen med eplebiter. Og én gang hver sommer, en varm sommerdag, sitter jeg på verandatrappen med en kopp sukker i den ene hånden og en rabarbrastilk i den andre og nyter smaken av rabarbra dyppet i sukker. Veldig surt, litt søtt og deilig barnslig.

Pærer:

Pærene mine faller ned når de er modne. De er veldig søte. Jeg plukker dem inn, skreller dem og fjerner kjernehus, deler i biter, legger i vann med litt sitronsaft så de ikke blir brune mens jeg holder på. Jeg tar bitene opp av vannet, pakker i poser og fryser ned. Senere bruker jeg dem til syltetøy, kompott/grøt eller kakefyll. Det jeg ikke får plukket inn, blir utmerket jord etter et år eller to på komposten min.

Plommer:

Jeg har Victoriaplommer. De er himmelsk gode rett fra treet. Jeg har prøvd meg fram med mange oppskrifter på dem. Best blir det om jeg tar jobben med å fjerne skinn og sten, kjøttet er deilig søtt, mens stenen er bitter og skinnet er surt. Vi spiser det vi klarer å spise, mye går på komposten (det blir himla fin jord av det ) og litt renser jeg for skinn og sten og fryser ned til blandingsyltetøy på vintereren. Et år laget jeg plommegele, det ble veldig godt, oppskriften står i Syltetøy og gele-oppskrifter med fruktose. Fra 2004. Det går også ann å lage vin av plommene.

Epler:

Vi spiser de pene eplene fra treet og bruker nedfallsfrukten til most, mos, tørkete epleskiver, fruktkompott/grøt, kakefyll – og restene blir til jord. Jeg kjører masse epler til Askim frukt og bærpresse og kjøper tilbake deilig eplemost. Også lager jeg masse eplemos.

Å mose epler:

Jeg bruker fersk nedfallsfrukt til mosen: Jeg deler eplene i 4 og kaster de som har mark eller er råtne i en bøtte. Bøtta tømmer jeg på komposten (det blir bra jord av epler). De friske og fine eplebitene legger jeg i vann med litt sitronsaft så de ikke blir brune. Jeg koker opp en stor kjele med vann, jeg har i en sprut sitronsaft i kokevannet også. Når vannet koker har jeg i eplebitene, lar dem koke noen få minutter til de er møre, tar dem opp av vannet og moser eplene så jeg sitter igjen med ren mos.

Jeg bruker kjøkkenmaskinen min til denne jobben, den har en «fruktpresseforsats» til kjøttkverna som skiller mykt fra hardt, så det som kommer ut er ren mos uten steiner, skall osv.

Men det går ann å lage mos uten maskineri også: Da skreller du eplene og fjerner kjernehuset, deler opp i små biter, koker til mørt, tar ut av vannet og moser med ett eller annet passende redskap, feks. med en sånn man bruker til hjemmelaget potetmos. Eller du koker som jeg gjør og gnir mosen gjennom en metallsikt, så stener og skall blir liggende igjen i sikten.

Noe mos fryser jeg ned, uten noen tilsetninger, til blandinger med aronia/søtmispel/eple-mos. Mesteparten av mosen bruker jeg til å lage Eplemos. Se her:  Eplemos 2004, 2005 og 2006 og Eplemos 2007

Før laget jeg eplesyltetøy også, altså med epler i biter. Men vi liker mosen bedre, så nå lager jeg bare det.

Jeg fryser også ned litt rå eplebiter til kaker, smothies og frukt/bær-kompott/grøt. Jeg har testet og det blir like bra med rå eplebiter som med kokte eplebiter. Men det er lurt å ha dem liggende i kaldt vann med litt sitronsaft før de fylles i poser og fryses ned.

Jeg skaffet meg også en epleskjære-dings på Jernia for noen år siden, den bruker jeg når jeg skal dele opp epler i biter til å fryse ned til vinter-kompott/kakefyll osv. og til å tørke epleskiver i urtetørkeren min. Tørkete epleskiver er skikkelig godt godteri.

Aronia:

Aronia Melanocarpa – svartsurbær plukker jeg inn når de er modne på høsten. Jeg renser dem for stilken og fryser dem ned før jeg skal lage noe av dem. De er bedre etter en tur i fryseren. Aronia setter mye smak og farge på syltetøy/mos og de er fulle av antioksidanter. Jeg bruker dem rå, rett fra fryseren i smothies. Og jeg bruker dem kokt og most i svart bærmos.

Søtmispel:

Jeg har noen amelanchier spicata – junisøtmispelbusker i hagen og bruker bærene av disse. Nå har jeg skaffet meg amelanchier alnifolia – bærsøtmispel som skal gi bedre bær. Jeg plukker inn etterhvert som de modner i juli og fryser ned. Disse bæra er best som mos, steinene er litt emne i smaken og når jeg moser fjerner jeg samtidig steinene. Bæra setter masse farge, god smak og det er mye pektin i dem. Jeg bruker dem i blandinger med aronia og eple til svart bærmos.

Jordbær:

Jeg har en pallekarm med store jordbærplanter. Det blir ikke mer enn litt til dessert og til å håndplukke direkte.

Jeg har også flere tuer med månedsjordbær rundt omkring i hagen, de gir små, søte bær hele sommeren og bærene plukkes og nytes på direkten.

Også har jeg noen markjordbær som får lov til spre seg inn under og rundt busker og krukker. Den som finner bærene får spise dem.

Read Full Post »

Eple/plomme-02

2 kg. frukt
1 pose jam syltepulver
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
2 1/2 ss. natreeen flytende.
2 ts. atamon flytende

Jeg fjerner steiner fra plommene. Skreller og fjerner kjerner fra eplene, skjærer opp i smått. Har i kjele og koker opp mens jeg rører. Lar det koke litt istykker. Tar kjelen av plata og rører inn resten av ingrediensene. Rører godt så alt blir helt oppløst før jeg øser syltetøyet over i rene, varme glass.

Vurdering: 13/1-03: litt syrlig, men ok. april-03: litt syrlig, men ok. Juli-03: Det blir veldig syrlig fra plommeskinnet. Dette ble ikke spist opp.

Pære/eple-02

2 kg. frukt
70 gram fruktose
1 pk. certo syltepulver
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)

Samme fremgangsmåte som over, men litt mindre kokt.
Vurdering: For lite kokt, ellers søtt nok med god smak.

Plommesyltetøy – 02

2 kg. plommer
1 1/2 ss. natreen flytende
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk certo syltepulver

Samme fremgangsmåte som over, men litt mer kokt.
Vurdering: Jan-03: Litt sur, litt rennende (det blir nok fastere med atamon i tillegg). Jeg rørte i litt atamon + litt mer fruktose rett i syltetøyglassene etterhvert som jeg brukte av det, da ble konsistensen og smaken bedre. Mai-03: Ingen forandring fra i januar.

Plomme med litt pære – 02

2 kg. frukt
ca 70 hermesetas tabletter
2 ts. atamon flytende
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk. Jam syltepulver

Fremgangsmåte som over.
Vurdering: Febr.-03: Bra konsistens, litt surt, friskt. Juni -03: Bra konsistens, litt bittert og surt, har i litt fruktose rett i glasset.

Eplesylt-02

2 kg. frukt
150 gram fruktose
1 pk certo
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)

Fremgangsmåte som over
Vurdering: Søt, lite syre, god konsistens. Deilig syltetøy også etter et halvt år på glass.

Plommesylt-03:

2 kg. frukt
30-40 hermestas suketter
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk. certo syltepulver
2 ts. atamon flytende

Samme fremgansmåte som over
Vurdering: Juli-03: Litt sur plommesmak, god, bra konsistens.

Eple/pære – 03

2 kg. frukt (pærene er veldig søte)
1 ss. suketter flytende
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk. jam syltepulver
1 ts. atamon flytende.

Samme fremgangsmåte som over.
Vurdering: Søt, god, bra konsistens. God smak.

Samlet vurdering:

Frukt: Victoriaplommene mine er best uten skinn og sten, eplene må være modne, mine pærer er veldig søte og trenger ikke søtningsmiddel i det hele tatt.

Jam syltepulver eller Certo syltepulver: Jam skal (ifølge oppskriften på posen) koke opp etter at det har blitt rørt inn i syltetøyet. Certo skal ikke koke opp. Derfor har jeg gått over til å bare bruke Certo.

Atamonpulver: 1 ts atamonpulver er bedre enn 2 ts. atamon flytende, det blir litt bittert av den flytende. Obs! Syltetøyet må ikke koke etter at atamon er hatt i. Det blir bedre holdbarhet og bedre konsistens med atamon enn uten når jeg lager syltetøy uten sukker. Atamon selges i store matvarebutikker, det står sammen med certo og jam.

Ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek): Gir økt holdbarhet til syltetøyet. Epler/plommer/pærer osv. holder seg fint og lyst uten å oksydere (det blir ikke brunt). Gir passe syre til smaken.

Søtemidler: Smak og behag og litt variasjon er sikkert ok. Fruktose søter på en mer behagelige måte enn natreen, hermesetas og suketter. Syltetøyet må ikke koke opp etter at kunstige søtningsmidler er rørt inn. Når (hvis) det kommer bedre søtningsmidler på markedet skal jeg eksperimentere videre med dem. Uten sukker trengs det ekstra holdbarhetsmidler, der bruker jeg altså c-vitamin og atamonpulver med god erfaring.

Resultatet av denne testingen min i 2002-2003 ble min Grunnoppskrift på syltetøy med fruktose istedenfor sukker. Det er den jeg bruker som utgangspunkt nå. Men erfaringene mine med bruk av andre søtningsmidler kan jo være til nytte for meg eller andre som vil lage syltetøy uten hverken fruktose eller sukker.

Tillegg den 29/9-07: Jeg har fått vite at det nå finnes et sukkererstatningsprodukt som heter sukrin. Jeg har ingen erfaring med å bruke det, men tenkte jeg kunne nevne det.

Read Full Post »

Stikk en strikkepinne eller lignende i midten av kaka, ta den opp igjen. Se på den:

Hvis det sitter igjen litt kakerøre på den, må kaka steke litt lenger. Hvis det ikke sitter igjen noe røre på den, er kake ferdig stekt.

Read Full Post »

Hvordan tørke urter:

Legg et klede/kjøkkenhåndkle på en rist oppå stekebrett. Legg urtene du skal tørke oppå i ett lag. Sett stekeovnen på 40-50 grader og sett inn i ovnen med ovnsdøra på gløtt. Brukt gjerne varmluft om ovnen har det – med mindre varmluftsvifta på ovnen din er så sterk at den tar tak i urtene inni ovnen.
Sjekk innimellom og snu litt på urtene. La ligge til de er knusktørre. Det tar gjerne over natten.

Oppbevares tørt og mørkt.

Nå har jeg fått urtetørker, så jeg bruker jo den isteden. Men det går altså fint ann uten også.

Jeg leser om urtene før jeg bruker dem, i bøker og på nettet.

Her er en fin side om urter på norsk.

Her er en fin side om urter på engelsk.

Tillegg 9/9-09: Jeg har lagt til en setning om bruk av varmluftsovn etter tips i kommentarfeltet om at varmluft kan blåse urtene «veggimellom» i ovnen.

Read Full Post »

Dette er myyyye bedre enn kjøpt vaniljesukker:

Ha 2-3 dl sukker eller fruktose i en matmølle / foodprosessor / hurtigmikser.

Del en vaniljestang i to på langs og skrap ut alle frøene, ha frøene i sukkeret / fruktosen.

Kjør maskinen til alt er blandet og det er små frø jevnt fordelt i sukkeret / fruktosen.

Ha dette i et glass med lokk. Jeg pleier å legge oppi resten av vaniljestangen også, men den avgir litt fuktighet, så vaniljefruktosen kan bli litt klumpete.

Sett glasset i kjøkkenskapet sammen med bakevarene. Vaniljesukker/vaniljefruktose har lang holdbarhet.

Tillegg 6/12-08: Jeg har inntil nå laget vaniljesukker med fruktose (vaniljefruktose), men siden hele familien nå tåler sukker lager jeg vaniljesukker med sukker i steden. jeg har derfor forandret oppskriften og tittelen litt. Vaniljesukker (med sukker) klumper seg ikke så lett som vaniljefruktose.

Read Full Post »

Det er ikke vanskelig å oppbevare syltetøy på glass i kjelleren.

Jeg bruker vanlige syltetøyglass med pop-opp-lokk (sånne med syltetøy fra butikken). Jeg sjekker at lokket kan “poppe” før jeg bruker lokket og vasker og skyller glass + lokk grundig med vanlig oppvaskmiddel – eller i oppvaskmaskin.

rene, varme glass
Jeg setter dem så inn i stekeovnen på 100 grader, der står de til jeg skal fylle opp syltetøy i dem (minimum en halvtime).

Jeg bruker rene oppvaskhansker når jeg tar dem ut av ovnen og når jeg skrur på lokket (for å ikke brenne meg).

Jeg fyller på glass CAM00485
Det er lettest å unngå å søle ved å bruke en trakt med stor åpning. Jeg fyller glasset helt opp (unngår søl på kanten), skrur på lokket og setter glasset  til avkjøling.

Varmt syltetøy tar mer plass enn kaldt syltetøy. Når syltetøyet avkjøles trekkes derfor lokket inn (poppes inn) fordi det blir et undertrykk inne i glasset. Det er lett å sjekke om glasset er tett: Om lokket fortsatt kan “poppe” når du trykker på det etter at syltetøyet er avkjølt er lokket ikke tett, bruk i tilfelle det glasset først.

Oppbevares kjølig, f.eks i kjellerbod. Holder seg i flere år. Se de forskjellige oppskriftene på holdbart syltetøy her på bloggen min: syltetøy, gele og mos

Tillegg -10: Jeg hadde lært at glassene skal avkjøles oppned – det kommer fra gammel kunnskap ved bruk av gammeldagse norgesglass (glass med rød strikk som pakning, glasslokk og metallskrufeste).  Men jeg begynte etterhvert å lure på om dette egentlig er nødvendig når jeg bruker pop-up-lokk. For lokket popper jo inn når det blir vakum inn i glasset og da vet jeg jo at lokket er 100 prosent tett. Jeg har nå helt sluttet med å sette glassene oppned til avkjøling. Jeg bruker glass med popp-up-lokk og de er jo helt tette når lokket er poppet inn. Holdbarheten på syltetøyet jeg lager er ihvertfall mer enn et år. De står i kjølig kjellerbod, frostfritt.

Tillegg 14:   Jeg har hatt et bilde fra 2007 med bringebærsyltetøy som avkjøles oppned. Nå har jeg skiftet ut bildet med et fra 2013 som viser dem stående rett vei.

 

 

Read Full Post »

« Newer Posts

%d bloggere like this: