Jordbær og rabarbra-syltetøy

Notert 4/7-14
Jeg trodde jordbær og rabarbra-syltetøy bare var noe mormor laget for å drøye de gode jordbæra. Rabarbra har jo en hageeier alltid nok av, ihvertfall den som har rabarbra i hagen – og det har jeg.
Men jeg tok feil. Syltetøyet med 50/50 jordbær og rabarbra var deilig frisk, søtt, godt, vakkert jordbærfarget og smaker faktisk bedre enn jordbærsyltetøy. Det forsvant fort…. 🙂

Fremgangsmåte:
Jeg skyller, renser og deler opp 1 kg rabarbra og 1 kg jordbær og legger det i en kjele.
Så har jeg i en sprut sitronsaft.

Jeg koker dette opp forsiktig sammen med ca en halv kilo sukker.
Tilsammen bruker jeg 1 kg sukker til disse 2 kiloene med bær/frukt.

Mens dette koker opp blander jeg det tørre i en bolle;
1/2 kg. sukker,
1 pose certo syltepulver,
1/2 ts c-vit,
ca 1/4 ts sitronsyre

Jeg koker opp og skummer av.
Jeg har i frøene fra en vaniljestang + selve vaniljestangen og lar alt koke til det er mørt.
Jeg tar ut vaniljestangen, tar kjelen av plata og rører inn det tørre til det er helt løst opp.
Fyller på varme, rene glass. Dette ble 4 glass.
Vellykket! 🙂

Oppskriften:
2 kg bær/frukt, ca halvparten hver av jordbær og rabarbra
En sprut sitronsaft,
Frøene fra en vaniljestang + selve vaniljestangen
1 kg sukker
1 pose certo syltepulver,
1/2 ts c-vit,
ca 1/4 ts sitronsyre

22/6-18
De hadde jordbær på tilbud idag, så jeg kjøpte nok til denne oppskriften – og til dagens dessert, selvsagt 😎. Jeg hentet rabarbra i hagen.
Jeg følger oppskriften og regner med at det blir like godt som det var i 2014.
Og det ble det!
Erfaring: Det forsvant mye vaniljefrø ut av kjelen sammen med skummet, så det er nok smart å vente med å ha i vanilje til etter at jeg har skummet av. Jeg legger det inn i oppskriften.

Read Full Post »

Aroniagelé 2012, 2013

Ja, jeg vet det har blitt 2013, men bærene er fra i høst. Siste rest av 2012-produksjonen av bær og frukt fra egen hage!
Bærene har ligget trygt i fryseren, noen av dem har jeg brukt i desserter sammen med eple og blåbær (for fargens skyld).

De siste årene har jeg laget aroniamos. Ifjor laget jeg også en aroniagelé som ble veldig vellykket, så hva skulle jeg bruke bærene til?

Igår bestemte jeg meg. Det blir aroniagelé iår!
Jeg lot en liten mengde aronia være igjen i fryseren – nok til en likør. Resten satte jeg på kjøkkenet til tining over natten. Det var ca 7 kg aroniabær, 1 kg ren, kokt eplemos (for smakens skyld) og en liten pose rips. Tilsammen 8,3 kg.
Idag gjorde jeg istand rene, varme glass.

Jeg fant fram saftkokeren min og fyllte opp med de tinte, saftige bærene. Det ble plass til alt, jeg hadde også i 2 dl.sukker og en sprut sitronsaft.
Jeg lot det stå og dampe i ca 1.5 time. Jeg hentet ut litt i løpet av saftingen så det skulle bli plass til all saften. Målte opp og noterte. Tilsammen ble det 5.1 liter saft.
Jeg hadde alt dette i min største kjele og kokte det opp med 1.5 kg sukker. Skummet av. Smakte – litt for søt kanskje? – jeg hadde i saften av 1 sitron. Smakte. Det ble bra! Jeg hadde så i en flaske pektin flytende (kjøpt i sverige) og lot det koke i ca 1 minutt (som det sto på flasken). Deretter tok jeg kjelen av plata og rørte/pisket inn 1 dl. sukker blandet med 3 poser certo syltepulver og 1.25 ts. ascorbinsyre. Jeg satte en liten prøve i kjøleskapet på en kald tallerken, ventet og håpet…. Jo, den stivnet ihvertfall litt. Puh!

Litt kjapp regninge forteller at den ferdige geléen inneholder 22 % sukker.
Dette ble 11 glass med mørk og klar, syrlig og søt aroniagelé:

Litt senere på dagen: Innholdet i glassene er fortsatt varmt og flytende når jeg bærer dem ned i matboden i kjelleren. Jeg har en liten mengde i kjøleskapet (det som ikke fikk plass i glassene)  og tester og smaker utover ettermidddagen. Blir det stivt nok?  Men smaken er god – friskt, syrlig, søtt. Herlig godt!

På kvelden: Nei, det jeg har hatt stående i kjøleskapet er fortsatt bare tjukk saus. Jeg bestemmer meg for å redde geléen like så godt nå som senere. Jeg henter opp alle glassene fra kjelleren, heller all «gelésausen» tilbake i rengjort kjele, vasker glassene og setter dem i ovnen på 100 grader, som beskrevet i innlegget om rene,varme glass. Koker opp så det fosskoker, rører/pisker i 2 poser certo pektin med ca 1 d. sukker og 1 ml ascorbinsyre. Lar dette fosskoke i et minutt og tester (litt på en kald tallerken i kjøleskapet). Og yes! Nå blir den raskt stiv – uten tvil! 🙂

Og jeg smaker, men nå er geléen altfor sur, så jeg har i 3 dl sukker før smaken blir riktig igjen. Og for sikkerhetsskyld blander jeg også inn 3 ts atamon flytende (for at geléen skal holde seg godt). Jeg heller alt på rene, varme glass igjen. Det blir 10 og et halvt glass nå.

Og så lager jeg nye etiketter (for nå inneholder den jo ca 26% sukker) og fester dem på før jeg setter glassene ned i matboden i kjelleren igjen:

Det halve glasset lot jeg stå i kjøleskapet. Og nå blir geleen ordentlig stiv – og den smaker som den skal, syrlig og søt med  en dybde og ettersmak av hagens aroniabær. Og sannsynligvis er den proppfull av antioksidanter!:

Jeg er så absolutt en gelé-novise. He, he. Men det hindrer meg ikke i å prøve igjen – og igjen!  Man (altså jeg) lærer av erfaring – tror jeg. Og når jeg har notert alt her, kan jeg huske hva jeg lærer også!  Kanskje 😉  Jeg ser jo at jeg brukte mer pektin i aroniageléen jeg lagde ifjor  – oppskriften ifjor stemmer bedre med hvordan årets tilslutt ble.

Aroniagelé – 2013
27/2-2014:

Siste glasset av aroniagelé 2012 er spist opp, og jeg finner fram fra fryseren det jeg plukket og frøs ned i 2013:

3,6 kg aronia
1,6 kg junisøtmispel
1 kg ren, kokt eplemos
= 6,2 kg bær/frukt.
Jeg lar det tine over natta.

Neste dag, 28/2:
I saftkokeren: Tint bær/frukt sammen med 1 sprut sitronsaft og 2 dl sukker. Jeg lot det dampe etpar timer (tror jeg – jeg tok ikke tida)
Det ble 4 liter saft.

Jeg har 1,3 kg sukker i safta og koker opp. Smaker – jo det er ca passe.
Så 2 flasker pektin (fra Sverige). De koker med ett min. (som det står på flaskene). Jeg tar kjelen av plata og rører inn 2 poser certo syltepulver, 2,5ml c-vit/ascorbinsyre, 1/2 ts sitronsyre og 1/2 dl sukker.
Legger en ts gelé på en kald skål i kjøleskapet… venter….Nei, den blir ikke stiv. Koker opp igjen og har i  1 pose Certo pektin med litt sukker og 1 ml sitronsyre. Smaker – litt surt,  har i ca 1 dl sukker. Yes, riktig smak!
Krysser fingrene og venter på testen i kjøleskapet. Blir den stiv?
Ja! 🙂
Det ble 10 glass aroniagelé 2013.
Årets gelé: Ca 1,5 kg sukker av ca 5,7 kg ferdig gelé = 26% sukker.

Read Full Post »

Ferskensyltetøy med litt eple

Jeg har et ungt ferskentre i hagen, i år er første gang det blir nok fersken til både en kurv med fersken på bordet – og litt til syltetøy. Dette er altså mitt første forsøk på å lage syltetøy av fersken:

Ingredienser:

Read Full Post »

Aroniamos 2011

I høst og sommer plukket jeg inn masse aronia, litt søtmispel og endel bringebær til fryseren, jeg frøs også ned litt eplemos (kokt, ren mos) for å bruke i svart bærmos.

Igår tok jeg opp alt fra fryseren og lot det tine over natta. Idag har jeg laget syltetøy og mos av alt:

Bringebærene ble til 7 små glass med bringebærsyltetøy .

Den rene, kokte eplemosen var jo planlagt som ingrediens i «svart bærmos», men ungdommen i huset har snart spist opp den eplemosen jeg laget i høst, så jeg laget mer eplemos isteden. Det ble 7 glass ferdig eplemos.

Og så var jeg kommet til dagens eksperiment – Aroniamos.

Den heter Aroniamos – 2011 (ja, den er laget i 2012, men det er 2011-bæra den er laget av)

Jeg hadde ca 4,3 kg. aronia og ca 400 gram bærsøtmispel i fryseren, tilsammen 4,7 kg.
Bærene hadde tint på kjøkkenet over natta, jeg helte dem i den største kjelen min – lot det koke opp og småkoke noen minutter – det saftet seg mye. Jeg skummet av.

Jeg satte opp kjøkkenmaskinen min med kjøttkvern med «fruktpresseforstykke» – den deler skall/stein fra ren mos. Jeg tok ut de kokte bærene og hadde dem i en «mellomstasjon» i en melsikt, så all væsken fra kokekjelen gikk rett i karet der jeg etterhvert samlet opp den ferdige mosen – det var smart, så det må jeg huske til neste år!
Det ble 500 gram steiner og bærskall av de 4,7 kiloene bær. Det er i stein og skall den sure, bitre og emne smaken sitter.

Jeg helte mosen og væsken tilbake i den store kjelen, kokte opp med mesteparten av sukkeret, lot koke etpar minutter. Jeg smakte litt forsiktig…. wow! søtt, deilig. Yes!

Dette var nå helt flytende, så jeg hadde i 2 poser certo fruktpektin Tillegg: Den ferdig mosen ble altfor stiv, så 1 pose holder nok – og det er sannsynligvis ikke nødvendig med ekstra pektin i det hele tatt hvis det er mye søtmispel i blandingen – det er mye pektin i søtmispel, men ikke i aronia – eller er det omvendt? *
Jeg lot det koke i et minutt (som det står på posen med pektinpulver), tok kjelen av plata og rørte inn resten av sukkeret som var blandet med certo syltepulver og ascorbinsyre før jeg helte det på rene varme glass. Det ble 7 glass.

Oppskriften omregnet til pr 2 kg bær:
2 kg. bær
ca 500 gram sukker
1 pose certo syltepulver
1/2 ts ascorbinsyre (c-vit fra apotek)
1 pose certo fruktpektin (kan halveres)

Resultatet er så nydelig på smak at jeg lurer på hvorfor jeg gikk bort fra å eksperimentere videre med aronia-søtmispel-mos og isteden gikk over til å lage svart bærmos med ca halvparten eple/halvparten bær.

Mosen er stiv, men smaken er nydelig!  Søt og mild med en ettersmak av skogsbær.
Inneholder ca 77% bær som er proppfulle av antioksidanter og plukket i min egen hage! Kortreist, usprøyta og sunt syltetøy! 🙂

Sønnen i huset har planer om spise mosen som gele med vaniljesaus på, så det er ikke sikkert at de 7 glassene holder så lenge….. 😉

* Aronia og pektin: Jeg har lest både at aronia har mye pektin og ikke har pektin – og jeg finner ikke igjen det stedet der jeg mener å ha lest at det er masse pektin i søtmispel. Så hva er rett? Jeg leste et sted at pektinet sitter i skallet på aroniabæret – som jeg fjerner med fruktpresse-dingsen min før jeg lager ferdig mosen. Men jeg innbiller meg at med mye aronia og lite søtmispel blir det flytende – og med lite aronia og mye søtmispel blir det fast.

Kanskje jeg skal teste til neste år? Lage noen små syltetøy-mengder av aronia med skall –  uten skall og av søtmispel. Og se hva som stivner best.

Tillegg 15/9-12: Første test utført! Det er ihvertfall mye pektin i hele aroniabær! Jeg laget en liten porsjon aroniasyltetøy med 100 gram aroniabær (fra fryseren), ca 25 gram sukker, bittelitt vann og en ørliten mengde certo syltepulver. Koke, røre, kjøre sammen i den lille stavmikser-blenderen. Syltetøyet begynte faktisk å stivne allerede mens det var varmt!
Tillegg senere på dagen: Andre test utført! Det er pektin i saften av aroniabær også!

Om det er pektin i søtmispel får jeg ikke testet iår, de bærene ble nemlig spist opp av fuglene mens vi var på ferie i begynnelsen av august…..

Tillegg 27/2-14: Jeg tester pektin i søtmispel.
Koker bærene med litt vann og sukker.
Avsilt saft: Tykner litt, men blir ikke stivt i kjøleskapet over natta.
Kokte bær – blir veldig stivt veldig fort, allerede mens det er varmt.

Read Full Post »

Gresskarsyltetøy med ingefær 2011

Årets gresskarsyltetøy er på glass. Samme oppskrift som i 2010. Jeg er litt usikker på nødvendigheten av vann i, men jeg gjorde som ifjor. Får se når syltetøyet er ferdig stivnet om det er stivt nok.

(Tillegg: Etter at det har blitt avkjølt over natten har syltetøyet fått helt riktig konsistens, så vannet gjorde slett ingen skade. 🙂 )

Det var et absurd stort gresskar iår, bare ett eneste fra 4 planter, så jeg lot det vokse. Bildet ble tatt i september, da jeg høstet det i oktober var det mye større, men jeg tok ikke bilde der det lå i garasjen og ventet på at jeg skulle få tid til å lage noe av det –  og jeg la det ikke på vekta.
Jeg laget egentlig altfor mye gresskarsyltetøy, men det er vanskelig å kaste egenprodusert, kortreist matråstoff. Det ble ca 2 kg med most, kokt gresskar til gresskarkake og 6 kg til gresskarsyltetøy + 2 tunge bæreposer med avfall.

Å huske til neste år: Den største kjelen min klarer bare såvidt denne mengden. 5 kg ville vært mer enn nok…. Nåja, iår ble det altså gresskarsyltetøy av 6 kg. kokt gresskar.

      
Gresskaret var så stort at jeg måtte bake det i to omganger. Jeg delte det i to, grov ut kjernene, og bakte en halvdel av gangen, med snittsiden ned en drøy time i stekeovnen. Jeg stakk ikke hull i gresskaret før baking iår. Halvdelene var også for store, så jeg måtte skjære av enden og sette ved siden av  – jeg la litt alufolie på skjæreflatene så de ikke skulle bli brent.  Å bake dem i  ovnen først gjør det enklere å skjære opp smått etterpå.

Etter at jeg hadde skåret opp, dampet jeg gresskarbitene til de ble møre, før jeg fortsatte med å blande inn revet ingefær, sitronsaft og sukker – og satte alt i kjelleren til neste dag. Årets porsjon fyllte den største kjelen min nesten til randen.

Kortversjon av oppskriften:

Første dag: Dampe gresskarbiter  til det er møre. Ha over i en bolle med sukker, revet ingefær og sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, ha i evt. vann, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Mengdene iår:
6 kg. kokt gresskar i biter
450 gram fersk ingefær – hakket smått i maskin.
saften av 6 sitroner
6 kg. sukker
3 poser certo syltepulver
1,5 ml. ascorbinsyre. *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skulle vært  1,5 ts ascorbinsyre i denne porsjonen.)
+ 9 dl vann – som jeg angret på nesten med en gang jeg hadde helt det oppi. Men forhåpentligvis blir syltetøyet stivt nok.

Mengdene tilsvarer oppskriften jeg fulgte ifjor.

Omregnet til pr 2 kg:
2 kg. gresskar
ca 3 dl. vann (alt etter hvor tørt gresskaret er)
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skal være  1/2 ts ascorbinsyre.)

Dette ble 20 glass med gresskarsyltetøy som nå står i kjelleren min.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøyet mitt:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008
Gresskarsyltetøy 2009
Gresskarsyltetøy 2010

Read Full Post »