Ferskensyltetøy med litt eple

Jeg har et ungt ferskentre i hagen, i år er første gang det blir nok fersken til både en kurv med fersken på bordet – og litt til syltetøy. Dette er altså mitt første forsøk på å lage syltetøy av fersken:

Ingredienser:

Read Full Post »

Rabarbrakompott

Rabarbrakompott er en gammeldags dessert, den ser kanskje ikke veldig spennende ut, men smaker deilig søtt og friskt av forsommer og varme junidager. En enkel dessert som kan lages på formiddagen så den rekker å bli kald før middag – eller den kan lages dagen før og stå i kjøleskapet over natta.

Ingredienser, dessert til 5:

750 gram rabarbra skåret i ca 2 cm lange biter.
7,5 dl. vann
2 dl. sukker
—–
4,5 ss potetmel og  4,5 ss kaldt vann

Fremgangsmåte:
Ha rabarbra, vann og sukker i en kjele, kok opp, rør litt. La koke i noen minutter til rabarbraen er kokt istykker (eller bare til den er mør om du liker biter i kompotten).
Ta kjelen av plata.

Rør potetmel og kaldt vann sammen til det blir flytende, hell i en tynn stråle ned i kjelen mens du rører hele tiden. Sett kjelen tilbake på plata og gi et raskt oppkok (til de første boblene kommer).

Hell over i en bolle som passer, strø litt sukker på toppen (så det ikke blir snerk), legg over plast og sett kjølig fram til middag – den kan godt stå over natten.

Serveres som den er eller f.eks. med melk (som på bildet), iskrem eller vaniljesaus og evt. litt sukker.

Jeg bruker samme oppskrift til andre kompotter av det jeg har av bær og frukt i hagen. Men jeg bruker litt mindre sukker når jeg lager  kompott av søtere frukt enn rabarbra, se her:  Eplekompott.

Read Full Post »

Aroniamos 2011

I høst og sommer plukket jeg inn masse aronia, litt søtmispel og endel bringebær til fryseren, jeg frøs også ned litt eplemos (kokt, ren mos) for å bruke i svart bærmos.

Igår tok jeg opp alt fra fryseren og lot det tine over natta. Idag har jeg laget syltetøy og mos av alt:

Bringebærene ble til 7 små glass med bringebærsyltetøy .

Den rene, kokte eplemosen var jo planlagt som ingrediens i «svart bærmos», men ungdommen i huset har snart spist opp den eplemosen jeg laget i høst, så jeg laget mer eplemos isteden. Det ble 7 glass ferdig eplemos.

Og så var jeg kommet til dagens eksperiment – Aroniamos.

Den heter Aroniamos – 2011 (ja, den er laget i 2012, men det er 2011-bæra den er laget av)

Jeg hadde ca 4,3 kg. aronia og ca 400 gram bærsøtmispel i fryseren, tilsammen 4,7 kg.
Bærene hadde tint på kjøkkenet over natta, jeg helte dem i den største kjelen min – lot det koke opp og småkoke noen minutter – det saftet seg mye. Jeg skummet av.

Jeg satte opp kjøkkenmaskinen min med kjøttkvern med «fruktpresseforstykke» – den deler skall/stein fra ren mos. Jeg tok ut de kokte bærene og hadde dem i en «mellomstasjon» i en melsikt, så all væsken fra kokekjelen gikk rett i karet der jeg etterhvert samlet opp den ferdige mosen – det var smart, så det må jeg huske til neste år!
Det ble 500 gram steiner og bærskall av de 4,7 kiloene bær. Det er i stein og skall den sure, bitre og emne smaken sitter.

Jeg helte mosen og væsken tilbake i den store kjelen, kokte opp med mesteparten av sukkeret, lot koke etpar minutter. Jeg smakte litt forsiktig…. wow! søtt, deilig. Yes!

Dette var nå helt flytende, så jeg hadde i 2 poser certo fruktpektin Tillegg: Den ferdig mosen ble altfor stiv, så 1 pose holder nok – og det er sannsynligvis ikke nødvendig med ekstra pektin i det hele tatt hvis det er mye søtmispel i blandingen – det er mye pektin i søtmispel, men ikke i aronia – eller er det omvendt? *
Jeg lot det koke i et minutt (som det står på posen med pektinpulver), tok kjelen av plata og rørte inn resten av sukkeret som var blandet med certo syltepulver og ascorbinsyre før jeg helte det på rene varme glass. Det ble 7 glass.

Oppskriften omregnet til pr 2 kg bær:
2 kg. bær
ca 500 gram sukker
1 pose certo syltepulver
1/2 ts ascorbinsyre (c-vit fra apotek)
1 pose certo fruktpektin (kan halveres)

Resultatet er så nydelig på smak at jeg lurer på hvorfor jeg gikk bort fra å eksperimentere videre med aronia-søtmispel-mos og isteden gikk over til å lage svart bærmos med ca halvparten eple/halvparten bær.

Mosen er stiv, men smaken er nydelig!  Søt og mild med en ettersmak av skogsbær.
Inneholder ca 77% bær som er proppfulle av antioksidanter og plukket i min egen hage! Kortreist, usprøyta og sunt syltetøy! 🙂

Sønnen i huset har planer om spise mosen som gele med vaniljesaus på, så det er ikke sikkert at de 7 glassene holder så lenge….. 😉

* Aronia og pektin: Jeg har lest både at aronia har mye pektin og ikke har pektin – og jeg finner ikke igjen det stedet der jeg mener å ha lest at det er masse pektin i søtmispel. Så hva er rett? Jeg leste et sted at pektinet sitter i skallet på aroniabæret – som jeg fjerner med fruktpresse-dingsen min før jeg lager ferdig mosen. Men jeg innbiller meg at med mye aronia og lite søtmispel blir det flytende – og med lite aronia og mye søtmispel blir det fast.

Kanskje jeg skal teste til neste år? Lage noen små syltetøy-mengder av aronia med skall –  uten skall og av søtmispel. Og se hva som stivner best.

Tillegg 15/9-12: Første test utført! Det er ihvertfall mye pektin i hele aroniabær! Jeg laget en liten porsjon aroniasyltetøy med 100 gram aroniabær (fra fryseren), ca 25 gram sukker, bittelitt vann og en ørliten mengde certo syltepulver. Koke, røre, kjøre sammen i den lille stavmikser-blenderen. Syltetøyet begynte faktisk å stivne allerede mens det var varmt!
Tillegg senere på dagen: Andre test utført! Det er pektin i saften av aroniabær også!

Om det er pektin i søtmispel får jeg ikke testet iår, de bærene ble nemlig spist opp av fuglene mens vi var på ferie i begynnelsen av august…..

Tillegg 27/2-14: Jeg tester pektin i søtmispel.
Koker bærene med litt vann og sukker.
Avsilt saft: Tykner litt, men blir ikke stivt i kjøleskapet over natta.
Kokte bær – blir veldig stivt veldig fort, allerede mens det er varmt.

Read Full Post »

Gresskarsyltetøy med ingefær 2011

Årets gresskarsyltetøy er på glass. Samme oppskrift som i 2010. Jeg er litt usikker på nødvendigheten av vann i, men jeg gjorde som ifjor. Får se når syltetøyet er ferdig stivnet om det er stivt nok.

(Tillegg: Etter at det har blitt avkjølt over natten har syltetøyet fått helt riktig konsistens, så vannet gjorde slett ingen skade. 🙂 )

Det var et absurd stort gresskar iår, bare ett eneste fra 4 planter, så jeg lot det vokse. Bildet ble tatt i september, da jeg høstet det i oktober var det mye større, men jeg tok ikke bilde der det lå i garasjen og ventet på at jeg skulle få tid til å lage noe av det –  og jeg la det ikke på vekta.
Jeg laget egentlig altfor mye gresskarsyltetøy, men det er vanskelig å kaste egenprodusert, kortreist matråstoff. Det ble ca 2 kg med most, kokt gresskar til gresskarkake og 6 kg til gresskarsyltetøy + 2 tunge bæreposer med avfall.

Å huske til neste år: Den største kjelen min klarer bare såvidt denne mengden. 5 kg ville vært mer enn nok…. Nåja, iår ble det altså gresskarsyltetøy av 6 kg. kokt gresskar.

      
Gresskaret var så stort at jeg måtte bake det i to omganger. Jeg delte det i to, grov ut kjernene, og bakte en halvdel av gangen, med snittsiden ned en drøy time i stekeovnen. Jeg stakk ikke hull i gresskaret før baking iår. Halvdelene var også for store, så jeg måtte skjære av enden og sette ved siden av  – jeg la litt alufolie på skjæreflatene så de ikke skulle bli brent.  Å bake dem i  ovnen først gjør det enklere å skjære opp smått etterpå.

Etter at jeg hadde skåret opp, dampet jeg gresskarbitene til de ble møre, før jeg fortsatte med å blande inn revet ingefær, sitronsaft og sukker – og satte alt i kjelleren til neste dag. Årets porsjon fyllte den største kjelen min nesten til randen.

Kortversjon av oppskriften:

Første dag: Dampe gresskarbiter  til det er møre. Ha over i en bolle med sukker, revet ingefær og sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, ha i evt. vann, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Mengdene iår:
6 kg. kokt gresskar i biter
450 gram fersk ingefær – hakket smått i maskin.
saften av 6 sitroner
6 kg. sukker
3 poser certo syltepulver
1,5 ml. ascorbinsyre. *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skulle vært  1,5 ts ascorbinsyre i denne porsjonen.)
+ 9 dl vann – som jeg angret på nesten med en gang jeg hadde helt det oppi. Men forhåpentligvis blir syltetøyet stivt nok.

Mengdene tilsvarer oppskriften jeg fulgte ifjor.

Omregnet til pr 2 kg:
2 kg. gresskar
ca 3 dl. vann (alt etter hvor tørt gresskaret er)
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skal være  1/2 ts ascorbinsyre.)

Dette ble 20 glass med gresskarsyltetøy som nå står i kjelleren min.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøyet mitt:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008
Gresskarsyltetøy 2009
Gresskarsyltetøy 2010

Read Full Post »

Syltete rødbeter 2011

Jeg sådde 1 rad rødbeter i hagen i år (Beta vulgaris L. ’Detroit 2’). Idag høstet jeg de fine, friske, dyprøde rødbetene mine!

Først gjorde jeg dem klare:
Jeg vasket dem, lot røttene og litt av stenglene være på. Jeg dampet dem i ca 40 minutter, la dem i kaldt vann og gnei av skallet med henda. Dette viste seg å være en superenkel og bra metode som gjør at de holder godt på både rødfargen og smaken. 🙂

Ifjor syltet jeg rødbetene etter en «moderne oppskrift» – de ble litt for sterke i smaken for meg.
Iår lette jeg derfor fram oppskrifter fra husets gamle kokebøker, de varierte vilt mellom 100 gram (kokebok fra -71) og 250 gram (kokebok fra -49) sukker til 5 dl. sylteeddik (7%), så jeg bestemte meg for å prøve noe imellom, 200 gram:

Ingredienser til 1 stort glass:

3-4 store kokte og rensede rødbeter – eller flere små.
karve
sennepsfrø
5 dl 7% sylteeddik (1 dl 35% + 4 dl vann)
200 gram sukker
1 ts. atamon flytende (atamon bildesøk)

Fremgangsmåte:

Jeg skar opp 3 store, kokte og rensede rødbeter i  skiver og la dem lagvis med litt hel karve og sennepsfrø i et rent glass med tett lokk.

Jeg kokte opp eddik og sukker, tok kjelen av varmen og rørte i 1 ts. atamon flytende (atamon hindrer muggdannelse – det er sikkert ikke nødvendig når det er så mye sukker og eddik, men roer ned amatørkokkenervene. De selger atamon i store matbutikker)

Jeg helte den varme eddik-sukker-atamon-væsken over rødbetskivene i glasset så det dekket godt. Jeg skrudde igjen lokket og satte glasset kjølig. Det skal stå kjølig i minst etpar dager før bruk.

Fortsettelse følger derfor om etpar dager….

Read Full Post »