Gresskarsyltetøy 2009

Årets gresskarsyltetøy smaker deilig søtt og sterkt av gresskar og ingefær. Like godt som fjorårets.
Men iår var jobben med å skjære opp gresskarene mye enklere enn den var ifjor.

Ifjor hadde jeg i mer ingefær enn oppskriften fordi jeg tenkte feil da jeg skulle regne ut mengden, men jeg fant jo fort ut at vi liker gresskarsyltetøyet enda bedre med mye ingefær.

Jeg har lest om det å ovnsbake gresskarene før oppskjæring, så iår hadde lyst til å ta sjansen – og jeg prøvde. Det var lurt! 🙂  Det var som å skjære i smør!

Jeg hadde to nokså store gresskar iår, de gikk såvidt inn i ovnen sammen på ovnsbrettet når de ble lagt på høykant inntil hverandre. Jeg gjorde ikke noe med dem før jeg satte dem inn. Men om de hadde vært skitne ville jeg rengjort dem først. Jeg satte ovnen på 200 grader og lot dem stå i ca en og en halv time (90 minutter). Jeg sjekket dem før jeg tok dem ut og kniven gikk rett inn – som i smør.

Her er de etter bakingen. Kanskje noen som kan kinesisk kan fortelle hva naturen har skrevet på gresskaret vårt? 😉 Jeg ventet litt før jeg skar dem opp og de var fortsatt glovarme inni. Obs! Lett å brenne seg på dampen!
Det gikk som en lek å skjære dem opp. Først delte jeg dem i to, deretter fjernet jeg det ytterste skallet og frø-innmaten.

Jeg skar opp det rene gresskarkjøttet i biter, veide – det ble 3,2 kg – og dampet dem i en kjele til de ble møre.
Det er mulig at jeg ikke hadde trengt å dampe gresskarkjøttet om jeg hadde bakt de hele gresskarene litt lengre før jeg skar dem opp. Jeg får teste med litt lengre ovnsbaketid til neste år.

Resten av arbeidsmetoden er den samme som jeg beskrev med bilder i 2007: Gresskarsyltetøy med ingefær, søtet med fruktose -2007.

Kortversjon:
Første dag: Koke gresskarbiter i vann til det er møre, ta ut av vannet. Ha i en bolle med sukker, revet ingefær, sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Ingredienser årets gresskarsyltetøy:

3,2 kg. gresskar – i biter
3,2 kg. sukker
240 gram fersk ingefær- revet, eller hakket smått i foodprosessor
saften av ca 3,2 sitroner
1.5 poser certo syltepulver
ca 3/4 ml ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek) *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i etpar år, det skulle vært  3/4 ts ascorbinsyre til denne mengden.)

Omregnet til pr. 2 kg. gresskar:

2 kg. gresskar
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i etpar år, det skal være  1/2 ts ascorbinsyre.)

Årets gresskar ble til 10 små glass syltetøy med en herlig smak av ingefær. Deilig på toast sammen med te til frokost.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøy:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008

Vurdering: Jeg hadde ikke i noe ekstra vann iår, det kunne jeg godt hatt. Jeg ser at jeg hadde det tidligere år.

Read Full Post »

Bloggen og meg i lokalavisa idag.

For to-tre uker siden fikk jeg telefon fra en freelancejournalist.  Hun ønsket å lage en sak på meg og Lenes oppskrifter til Demokraten, en av byens lokalaviser.  Første reakjon var «det tør jeg ikke», andre reaksjon var «tør jeg det?». Tredje reakjon var «ja, det tør jeg visst». 🙂

Journalisten kom hjem til oss, fikk smake på rester av sunnere nøttekokossjokoladekake og squashkake fra fryseren, og en liten smak fra det siste glasset med svart bærmos fra ifjor.
Og mens hun smakte og kom med godlyder pratet jeg. Jeg tror jeg pratet i nesten halvannen time – utrolig hvor mange ord som kommer ut av et menneske som får lov til å snakke uhemmet om seg selv. 😉
Hun noterte og etterpå tok hun bilder av meg i hagen min.

Idag kom resultatet i Demokraten. Forside + dobbeltside.

De har lagt ut endel av saken på nettsiden sin også: Gammeldags syssel med moderne preg.

Litt flaut, men mest moro. Jeg er glad jeg sa ja.

Read Full Post »

Hagesesong

Jeg er oftere i hagebloggen min enn her i oppskriftsbloggen nå i sommerhalvåret. Men mat lager jeg jo selvom det ikke kommer så mange nye oppskrifter her. Jeg oppdaterer rugbrødoppskriften min rett som det er – og andre oppskrifter også. Snart skal jeg lage årets ramsløkpuré og idag skal jeg bake den syndige, flate, gode sjokoladekaka.

Jeg tar inn vårgodtgrønt fra hagen hver dag: gressløk, kinesisk gressløk, hvitløksgress, løpstikke, ramsløk, luftløk, pipeløk, hagesyre, bjørnerot. Spiselige vekster som spruter opp av bakken nå i mai, proppfulle av smak.

Read Full Post »

Kokte byggryn

Byggryn er faktisk overraskende godt. Kokte byggryn istedenfor ris, pasta, eller couscous.
En venninnne satte meg på ideen, hun fortalte at hun bruker endel byggryn istedenfor ris og jeg som har aldri hatt noe forhold til byggryn ble selvsagt nysgjerrig. Jeg kjøpte en pakke byggryn i butikken (de står sammen med mel), lette litt på nettet etter oppskrifter og igår kveld satte jeg igang:

Ingredienser:

500 gr tørre byggryn
Etpar buljongterninger
mye vann
enda mer vann
1 ts. salt

Fremgangsmåte:

På kvelden:
Jeg la innholdet fra en pakke byggryn (500 gram) i en stor kjele. Så kokte jeg opp ca en liter vann og helte over grynene, jeg løste 2 buljonterninger (grønsaksbuljong) opp i vannet. Jeg satte lokk på kjelen og lot dette stå over natten.

Neste dag:
Jeg helte av det vannet som var igjen (men det hadde jeg vel egentlig ikke behøvd å gjøre, neste gang skal jeg koke opp i buljong-bløtevannet). Jeg helte i ca dobbelt så mye kaldt vann som svellete gryn i gryta. Og 1 ts salt. Jeg satte gryta på plata og kokte opp. Jeg lot det småkoke i ca 30 minutter og jeg måtte ha i enda litt mer vann underveis fordi grynene svellet så mye.
Jeg helte de kokte grynene i et dørslag og lot de renne av og avkjøle seg før jeg pakket mesteparten i poser til fryseren.

Av pakken på 500 gram ble det 2,5 liter ferdig kokte byggryn.

Jeg kunne jo ikke vente med å smake til middag, så jeg tok meg en liten tallerken til lunsj: Kokte byggryn med et lite dryss urtesalt . Det var mettende og veldig godt. Grynene er gode på smak og har en liten tyggemotstand.

Til middag idag laget gubben en panne med kylling, grønsaker, masse deilig krydder og kokte byggryn. Det ble veldig godt. 🙂

Konklusjon:
Byggryn smaker mye bedre enn ris, mye bedre enn nudler og er dessuten veldig billig. Og sikkert sunt også.

Tips:
Dette tar jo lang tid å tilberede og derfor er det lurt å lage mye og fryse ned.
Jeg frøs ned i poser på 2 dl. ferdig kokte byggryn. Jeg tror 2 dl. er passe pr. porsjon. Jeg pakket posene flate så de blir lette å tine.
De ferdig kokte byggrynene kan varmes opp i kokende vann, evt. buljong. Eller stekes på panne eller varmes i mikrobølgeovn. Eller brukes i brøddeig. Eller til noe annet. Bare fantasien setter grenser.

27/9-19
Idag kokte jeg opp byggryn igjen. Og siden jeg er meg 😉, så sjekket jeg ikke min egen oppskrift først, så denne batchen ble uten svelling over natten og uten salt eller buljong. Bare byggryn og vann altså.
500gr tørre byggryn og masse vann i en kjele. Koke opp. La koke ca 20 min (som oppskriften på pakka), jeg sjekket dem, de var fortsatt litt for harde og små. Lot dem koke 10 minutter til på svak varme. Fortsatt harde og små. Jeg slo av plata og lot dem ligge i det varme vannet. Etter en stund (en time?) hadde de svellet masse, og jeg silte av vannet.
Det ble 12 poser med 2 dl i hver. Men jeg måtte jo teste en porsjon, og med et lite dryss pepper og salt ble det mer enn nok smak! Nå har jeg 11 porsjoner i fryseren!
Det var vellykket å koke/svelle på denne måten også, altså.

Read Full Post »

Å skrelle en banan

Jeg lærte noe helt nytt for noen dager siden, jeg lærte å skrelle bananer.

Ikke på den måten jeg har gjort det siden jeg var barn, ved å dra og mose stilken mellom fingrene, ved å bite i stilken for å få hull på skallet (med alt det innebærer av vond smak i munnen) eller ved å jukse med å bruke en kniv. Men omvendt:

       
Jeg lærte å åpne bananen i den andre enden.  Det er bare å dra tuppen til side med en finger, uten å behøve å bruke krefter, tenner eller kniv. Og så skrelle bananen, spise og nyte. Det er faktisk forbausende lett å skrelle bananen fra dette som inntil nå har vært den andre enden av bananen.

Tenk at jeg måtte bli 50 før jeg lærte å skrelle bananer på den smarte måten. Og nå kan du som leser bloggen min lære det også. 🙂
Jeg lærte det av sønnene mine i påsken – og de hadde lært det i en film på you tube.

Read Full Post »