Aroniagelé 2011 med aronia, eple, søtmispel og rips

Jeg har laget aroniagelé idag. Deilig, mørkerød, nesten svart, søt og frisk gelé med smak av hagen min!

Jeg begynte med å gjøre klar rene, varme glass.

Så gikk jeg ned i kjelleren og fant fram bær fra fryseren. Jeg fant en stor pose aronia (2-3 kg eller noe sånt) og en liten pose søtmispelbær. Jeg fant også en pose rips som jeg plukket i sommer. Så gikk jeg ut i hagen og plukket opp noen ferske nedfallsepler.

Jeg tok opp saftkokeren/dampsafteren fra kjelleren også – den gamle saftkokeren som mormoren min brukte da jeg var barn er fortsatt i bruk! Jeg setter en stor kjele med vann  under den – vannet damper opp i og varmer opp den øverste beholderen der frukt og bær ligger,  saften renner gjennom hullene ned i beholderen som jeg tilslutt tømmer via slangen.

Nei, jeg husket ikke å veie opp eller ta mål, men jeg fyllte opp saftkokeren min med frukt og bær og satte igang. Det var mest aroniabær, nesten like mye eple, litt søtmispel og litt rips. Man tager hva man haver i sin have! 😉
Jeg hadde i ca. 2 dl. sukker også + en sprut sitronsaft.
Bærene fra fryseren var jo frosne, så det tok litt tid før alt var tint og saftingen satte igang på alvor. Jeg lot saftkokeren stå der og dampe til bærene og eplebitene hadde gitt fra seg mesteparten av saften sin.

Resultatet ble 3,3 liter klar og mørkerød saft med mye smak og syrlighet.
Jeg kokte opp saften med ca. 1 kg. sukker – lot det koke skikkelig. Jeg smakte – jo dette kan bli bra! Så hadde jeg i 1 pose certo pektin – jeg rørte først, men det løste seg ikke skikkelig opp, så jeg vispet litt også med en liten håndvisp. Jeg lot det koke i et minutts tid (som det står på posen), deretter tok jeg kjelen av plata og hadde i 2 poser certo syltepulver blandet opp med litt (ca 1/2 dl) sukker og 2 ml (kryddermål) ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek). Jeg vispet det inn og rørte deretter. Dette var veldig flytende, så jeg tok en liten prøve, la på en iskald asjett og satte i kjøleskapet. Yes! Det ble (heldigvis) fort stivt. 🙂
Jeg fyllte den glovarme, flytende geleen på rene varme glass.

Dette ble 7 små glass. Jeg satte 6 i matboden i kjelleren og ett i kjøleskapet.

Jeg klarte å vente noen timer før jeg åpnet det første glasset, og den hadde stivnet nok allerede, så jeg laget meg en brødskive med geleen, tok bilde – og smakte.
Jo, dette kan jeg godt spise på brødskiva til frokost framover!