Jeg skal bake rugbrødene mine imorgen. Jeg har satt fordeigen i kveld. Og nå tar jeg skikkelige mål, så det blir riktig det som står her. Jeg har alltid bare brukt cirka-mål, nå får jeg skrevet inn sånn jeg gjør det denne gangen, og jeg måler opp og skriver ned mens jeg baker.
Jeg har forandret, utviklet og forbedret oppskriften på disse rugbrødene gjennom mange år. Jeg leter egentlig etter smaken og konsistensen fra det som i min barndom het «Merkels rugbrød» (eller noe sånt).
Rugbrødet mitt er svært grovt, men uten hele korn eller nøtter. Det ligner litt på dansk rugbrød. Det smaker godt, holder seg godt og er et sunt brød. Det kan skjæres i tynne skiver uten å smuldre etter en natt innpakket i klede.
I denne oppskriften bruker jeg surdeig. Jeg har lett i kokebøker og på nettet i flere år og har funnet veldig mange forskjellige oppskrifter på surdeig. Konklusjon: Jeg tror nesten det er like mange oppskrifter på surdeig som det var bakstekoner i gamle dager…..
I flere år lagde jeg surdeig på denne måten: Jeg tok av en deigklump (2-3 dl.) av deigen når jeg bakte ut brødene, la deigklumpen i tett plastboks, dekket klumpen med grovt rugmel, lot stå i romtemperatur til neste dag og satte den i kjøleskapet. Der sto den til jeg skulle bake rugbrød neste gang og jeg blandet da denne surdeigen inn sammen med gjær i den nye deigen. Denne surdeigen var veldig fast og vanskelig å løse opp når jeg brukte den.
For etpar år siden lærte jeg en annen oppskrift på surdeig, jeg prøvde den, likte den og har brukt den siden:
Surdeig:
Jeg begynte med 2, 5 dl grov sammalt rug og 2 dl rent, romtemperert vann. Jeg kokte opp vannet og avkjølte det før jeg blandet mel og vann. Det har jeg fortsatt med, for å sikre at vannet er rent. Jeg rørte sammen mel og vann, la over plast, lot stå til neste dag i romtemperatur.
Dagen etter kastet jeg ca. halvparten av dette og laget en ny blanding med 2.5 dl. grov sammalt rug og 2 dl. rent, romtemperert vann. Jeg rørte dette sammen og blandet det med surdeigen fra dagen før. Lot stå i romtemperatur til neste dag.
Dagen etter gjorde jeg det samme en gang til. Jeg husker ikke om jeg gjorde dette i 3 eller 4 dager.
Så brukte jeg ca halvparten av denne surdeigen til å bake med og jeg la resten, ca 2-3 dl surdeig i en plastboks med lokk. Boksen er på 5 dl, så deigen har plass til heve. Jeg satte surdeigboksen inn i kjøleskapet og lot den stå til jeg skulle bake rugbrød neste gang.
Det legger seg et litt mørkere, flytende lag oppå surdeigen når den har stått en stund i kjøleskapet, men det er helt normalt og det er bare å røre sammen når du skal bruke av surdeigen. Surdeigen skal lukte friskt og litt syrlig. Den holder seg i kjøleskapet i månedsvis, men liker å bli matet litt innimellom. Jeg mater den når jeg bruker av den: Da tar jeg ut så mye jeg skal bruke og gir den tilbake ca. like mye av 2,5 deler grov sammalt rug og 2 deler rent, romtemperert vann. Og så inn i kjøleskapet igjen. Jeg bruker ofte 2-3 ss av surdeigen i annet hjemmebakt brød enn rugbrødet og da gir jeg den tilbake det samme = ca 2,5 ss grovt sammalt rug og 2 ss rent romtempert vann.
——————————————————————————————
Det tar 3 dager å bake rugbrødet mitt:
Først sjekker jeg om jeg har det jeg trenger:
2-3 dl. surdeig,
1 liter skummet kulturmelk,
1 liter vann,
3 dl. havrekli,
2 dl. kruskakli,
ca. 1/2 kg. grov sammalt rug (6 dl + 2,5 dl),
litt over 1 kg fint sammalt rug – dette har de ikke i alle butikker,
litt over en halv kg. fint sammalt hvete,
1/2 pk fersk vanlig gjær (25 gram) – ja, det skal være så lite,
2-3 ss. melasse – den eneste melassen jeg har funnet i butikker er importert og heter derfor Molasses, den selges i helsekostbutikker og i noen store matbutikker. Det tjukke i melassen legger seg lett i bunn av glasset så den må røres opp før bruk.
2 ts. salt – fint,
1,5 kryddermål (= 1,5 ml.) ascorbinsyre (fra apotek)
rapsolje (eller den oljen du har – og liker) 6 ss i deigen + ca. 3 ss til brødformene,
bakepapir,
3 store brødformer – 2 liters former.
Dag 1, på morgenen:
Jeg tar ut surdeigen fra kjøleskapet og setter i romtemperatur.
Dag 1, på dagen:
Jeg rører sammen 2,5 dl. grov rug og 2 dl. vann (gjerne romtemperert, men kaldt vann fra springen er også helt greit) i en bolle. Jeg rører den gamle surdeigen inn i den nye, dekker med plast og lar bollen bli stående i romtemperatur. Jeg vasker plastboksen til surdeigen.
Dag 1, på kvelden:
Jeg lager fordeigen og forbereder neste dags baking
I stor bakebolle til kjøkkenmaskinen:
2-3 dl. surdeig. Jeg tar ca. halvparten av surdeigen oppi bakebollen. Resten av surdeigen heller jeg nå tilbake til plastboksen (som jeg har vasket i mellomtiden). Jeg setter på lokket og lar boksen stå i romtemperatur over natten før jeg setter den i kjøleskapet, klar til neste gangs baking.
25 gr. fersk gjær, smuldres rett i bakebollen,
1 liter skummet kulturmelk, kaldt rett fra kjøleskapet,
Det fine av 6 dl. grovt, sammalt rug. Jeg bruker håndbaken og gnir melet gjennom en finmasket metallsikt /dørslag. Det groveste har jeg i en egen bolle (det skal svelle i kokende vann over natten, se neste punkt:»I en egen bolle»), det fine som går igjennom sikten har jeg i bakebollen.
Jeg kjører maskinen til det blir en jevn, tynn grøt, strør over litt fint sammalt hvetemel og dekker bakebollen med plast. Bakebollen skal stå i romtemperatur til neste dag. Jeg «slår ned deigen» = kjører maskinen 2-3 ganger i løpet av kvelden + på morgenen og strør over litt fint sammalt hvetemel hver gang jeg har kjørt maskinen. Deigen dufter gjær og det bobler. Det er liv!
I en egen bolle:
Det groveste fra grovt sammelt rugmel som ligger igjen i sikten (se forrige punkt: «I stor bakebolle til kjøkkenmaskinen»)
2 dl. kruskakli
3 dl. havrekli
1 liter kokende vann.
Jeg heller det kokende vannet over og rører alt sammen med en skje. Dette er veldig flytende i noen få minutter før det begynner å svelle og det blir raskt nokså fast.
Jeg legger over plast og lar dette stå og svelle i romtemperatur til dagen etter.
Dag 2:
Fordeigen, romtempert.
Det grove som har svellet siden igår, romtemperert.
2-3 ss. melasse,
2 ts salt,
1,5 kryddermål (= 1,5 ml.) ascorbinsyre (fra apotek)
6 ss rapsolje,…………….
Litt over 1 kg. fint sammalt rug. romtemperert.
litt over 1/2 kg. fint sammalt hvete, romtemperert.
Jeg blander alt unntatt mel sammen med fordeigen i bakebollen i kjøkkenmaskinen og kjører dette så det blir en godt blandet «grøt». Jeg lar denne «grøten» heve en times tid før jeg har i melet.
Etter heving av «grøten». Den gjærer, det bobler og lever!
Jeg har i fint sammalt rug og fint sammalt hvete, litt mel av gangen, inntil deigen såvidt slipper bollen. Det skal være ca. dobbelt så mye fint sammalt rug som fint sammalt hvete.
Dette er en svær oppskrift og deigen hever litt mer enn det er plass til i bakebollen min, så på dette tidspunktet tar jeg deigen over i min store bakebolle i plast. Deigen er veldig klissete, så jeg tar på meg engangshansker, smører dem med litt rapsolje og graver deigen over til den store bollen med hendene.
Jeg strør over litt fint, sammalt hvetemel og trykker deigen litt flat. Jeg legger over plast og håndkle. Lar stå og heve i minst 2 timer, gjerne lenger. I romtemperatur, lunt. Noen ganger lar jeg deigen heve i 2 timer, så trykker jeg den ned (dunker den ned med knyttet neve) og lar den stå og heve 2 timer til.
Etter 2 timers heving i den store, røde bakebollen min.
Jeg finner fram 3 store brødformer (2 liters former). Jeg drypper noen dråper vann i formene før jeg legger i bakepapir, da holder papiret seg bedre på plass. Jeg lar bakepapiret gå litt opp over kantene, så brødet ikke fester seg til formen eller legger seg utover kanten, ellers går brødet lett istykker når det skal ut av formene. Jeg smører litt rapsolje på bakepapiret og strør i litt fint, sammalt rugmel. Jeg setter formene på stekebrett.
Jeg tar på meg engangshansker igjen og graver deigen over til brødformene med hendene. Jeg kunne selvsagt brukt en sleiv eller lignende isteden for hendene. Jeg fordeler deigen likt i formene, til det bruker jeg vekta. Det pleier å være litt over 1.5 kg deig i hver form (1,775 kg inkludert formen).
Jeg trykker ned, jevner ut i formene med hendene og strør over fint sammalt rugmel. Jeg trykker mange hull med gaffel el. i brødene.
Jeg dekker med klede og legger en plastpose oppå. jeg setter ovnen på 200 grader. Brødene står og hever lunt, oppå ovnen i ca. en time.
Brødene steker nederst i ovnen på 200 grader i ca 1 time og 30 minutter.
Når de er ferdig stekt:
Jeg tar brødene ut av formene, pakker inn hvert glovarme brød i tøyservietter/klede, legger brødene ved siden av hverandre på rist, pakket inn i mange lag klede. Og lar de stå i romtemperatur til neste dag. Rugbrødet mitt er bedre etter en natt inni klede enn helt ferskt.
Dag 3:
Jeg skjærer opp brødene i nokså tynne skiver. Fryser ned i poser. Jeg bruker 3 poser pr. brød, dette blir altså 9 poser. Jeg tar opp fra fryseren etter behov. Disse 3 store brødene holder for oss i 2-3 uker før jeg må bake pånytt. Brødet oppbevares ferskt/tint i plastpose i romtemperatur. Det holder seg i mange dager.
Erfaringer/vurderinger:
16/8: Jeg har skrevet inn en egen post idag: Jeg skal bake rugbrød imorgen.
22/10-07: Idé til neste gang: Å ha litt ascorbinsyre i deigen. For det var så vellykket da jeg bakte hjemmebakt brød.
1/11-07: Jeg bakte rugbrødet igjen igår. Nå prøvde jeg med 1 ml ascorbinsyre i deigen. Brødet er ikke så veldig forskjellige fra ellers, det har muligens litt bedre spenst og er muligens litt jevnere hevet med mange, jevnt fordelt, små luftbobler.
– Neste dag: Jeg synes nok dette brødet holder litt bedre på spensten og fukten. Jeg putter inn 1 ml. ascorbinsyre i oppskriften.
18/1-08: Jeg bakte rugbrødet i går med en liten forandring i fremgangsmåten: Jeg lot «grøten» heve en times tid før jeg hadde i fint sammalt rug og fint sammalt hvete + at jeg hevet den ferdige deigen 2 ganger, jeg dunket den ned med knyttet neve mellom hevingene. Resultat: Litt bedre heving med masse små blærer og litt bedre konsistens. Jeg skriver det derfor inn i oppskriften.
6/2-08: Jeg bakte rugbrødet mitt igår og tok noen flere bilder som jeg har satt inn her i oppskriften. Og så har jeg rettet litt i teksten.
4/3-08: Jeg eksperimenterte litt da jeg bakte rugbrødet mitt for noen dager siden, jeg hadde litt jordskokkpuré i deigen (200 gram). Resultat: Litt mer heving, litt større luftblærer i brødet, litt saftigere – men brødet mistet litt av den spesielle smaken, særpreget, fastheten. Så det skal jeg ikke gjøre igjen. Jordskokkpuré er godt i annet brød, men i rugbrødet mitt funker det ikke.
15/6-08: Jeg fikk ikke tak i den melassen jeg har pleid å bruke og kjøpte en annen isteden: Se her. Den nye melassen lukter og smaker helt likt den jeg har pleid å kjøpe: Se her.
24/8-08: Jeg gjorde en liten forandring da jeg bakte i helgen: Jeg tok ut surdeigen på formiddagen på Dag 1 (istedenfor på kvelden før Dag 1). Idag er det dag 3 og brødet ble akkurat som det pleier. Jeg lot boksen med surdeig stå på kjøkkenet over natta (til Dag 2) før jeg satte den inn i kjøleskapet. En mye greiere metode. Jeg skriver det inn i oppskriften.
12/10-08: Jeg fikk et tips i kommentarfeltet om å ikke kna deigen på bordet før jeg har den over i brødformene. Jeg prøvde sist jeg bakte og resulatet ble veldig bra. Jeg forandrer derfor selve oppskriften og fjerner punktet om å kna deigen med fint mel etter heving.
Brødene blir faktisk bedre uten den knaingen og det ekstra melet som må til for å kna.
26/10-08: Jeg har nå bakt to omganger uten å kna deigen før jeg fordelte den i formene – og enda viktigere: uten det fine hvetemelet som måtte til for å kunne kna deigen.
Resultat:
Brødet hever litt mindre, men med jevnt fordelte små luftblærer. Det er litt mørkere og smaker litt mer. Det holder seg mykt og saftig i plastpose i romtemperatur – i motsetning til før hvor det måtte oppevares i plastpose i kjøleskap for å holde seg saftig og ikke blir tørt. Jeg fjerner opplysningen om at det holder seg best i kjøleskap.
Jeg har fjernet bildet fra knaing av deigen og satt inn noen nye bilder sammen med oppdatert beskrivelse av bakemetoden.
18/1-09:
Jeg har nå gjort etpar små forandringer med vellykket resultat: Litt mer væske i deigen (1 liter vann istedenfor 9 dl) og økt mengde ascorbinsyre fra 1 til 1,5 ml. Forrige gang tok jeg dessuten nøyaktige volum-mål av mengde mel og av vekten på hvert brød inkludert formen før steking. Jeg har skrevet det inn i oppskriften.
4/2-09: Sist jeg skulle bake hadde jeg ikke havregryn i huset, jeg tok derfor ca 3 dl. havrekli og 2 dl. kruskakli istedenfor den vanlige oppskriften som var på 1,5 dl. havrekli, 1,5 dl. kruskakli og 2 dl. havregryn, sammen med det grove fra rugmelet i kokende vann til svelling. Resultatet ble veldig bra, jeg forandrer det derfor i oppskriften.
9/4-09: Sist jeg bakte tok jeg nytt bilde av brødet.
10/12-13:
Jeg bakte rugbrødet mitt for etpar dager siden. Første gang i min nye Kenwood major. Jeg prøvde både k-spaden og eltekroken og konklusjonen er: K-spaden er best + neste gang skal jeg dele halvparten av deigen i hver sin bolle før jeg skal ha i melet. Deigmengden blir for stor ellers.
Jeg googlet det og ser at andre også har erfart at K-spaden fungerer bedre på grov rugdeig enn eltekroken. Deigen til rugbrødene mine skal jo ikke eltes, den skal bare røres sammen.
april-14:
Jeg deler deigen i 2 helt fra på kvelden dag 1. 2 boller. Bruker-spaden gjennom hele prosessen. Lar heve i bollene, ikke nødvendig med den rosa bollen. Funker supert. Ellers som oppskriften.
Steker i 4 former, to brett: 3 på 2 liter + 1 på 1,5 liter. 170° Varmluft rille 1+4 i 1time,25min. De siste 15 min ute av formene .
Resultat: Veldig bra, riktig stekt, hevet jevnt og godt, god smak, passe saftig og smuldrer ikke. = K-spaden er
super til rugbrød av ca 1 liter væske.
Brødsjærermaskin: 0,6cm.er passe tykkelse.
Lenes oppskrifter 
Skal deigen med surdeig heve?
Jeg er litt usikker på hva du spør om og svarer derfor på to ting:
Surdeigen som står i boksen sin inni kjøleskapet hever såvidt, bittebittelitt. Men den bobler litt og det kan bli et luftrykk inni boksen mens den står i kjøleskapet. Derfor må boksen være større enn surdeigen.
Deigen som står i romtemperatur og har fått surdeig og litt gjær i seg hever. Men det tar jo tid før den hever.
Lar du deigen heve i metallbollen hver gang? Har lest et sted at man ikke burde la surdeig heve i annet enn en glass eller plastbolle. Jeg litt usikker paa hvordan jeg skal gjore det, og om jeg burde kjope en stor glassbolle.. Har ikke laget brod med surdeig tidligere, men skal begynne aa lage en surdeig idag. Jeg lager 6 – 12 brod i uken, og barna mine elsker det. Naa kan jeg ikke slutte, for de nekter aa spise brodet jeg kan kjope i butikken. Dine sider er en god inspirasjon! Takk for alle gode tips.
Ja, det er den bakebollen jeg har, så det gjør jeg.
Jeg hadde ikke hørt om at surdeigsbrød ikke skal bakes i metallbolle før du nevner det. Moro å lære noe nytt, men jeg skjønner ikke helt hvorfor…..
Kan dette være kunnskap fra gamle dager, da en metallbolle var jern som rustet eller aluminium/kobber som avga metaller når den sto med fuktig og syrlig deig?
Selve surdeigen, den som står i kjøleskapet mellom hver gang jeg baker rugbrødet, står i en plastbolle med lokk.
Hei Lene. Tusen takk for flott oppskrift på rugbrødet! Nå vil vi ikke ha annet brød her i huset. Jeg gjorde en liten vri andre gangen jeg laget det: I stedet for å bake det ut, helte jeg det i formene – sånn direkte. Det er jo som ei tykk kakerøre. Det gikk utmerket… Da jeg hadde sveivet rundt brøddeigen i bakemaskinen, tok jeg over ca en tredel i en annen bakebolle, og det ble da god plass til god heving.
Jeg fant ikke melassen, så jeg brukte honning i stedet. Gikk også bra. Igjen hjertelig takk!!
Med hilsen Elisabeth
Så hyggelig!
Og morsomt å lese at oppskriften min blir eksperimentert videre med. 🙂
Hei igjen! Det var egentlig en dyd av nødvendighet…. i og med at jeg ikke hadde melassen + at det minste møya tjener ho mor best: Ble så inderlig klissete da jeg bakte sist. Men så kom jeg til å tenkte på min svigermor som hadde bakt rugbrød, urørt av menneskehånd som hun sa, da hun satt og tok et fotbad mens brødene ble stekt….. Det funker veldig bra, og jeg tar bare mel på sleiva og trykker ned med, så går det utmerket.
God helg
Siste gang jeg bakte gjorde jeg som Elisabeth Slinning skriver at hun gjør: jeg knadde ikke deigen på bordet før jeg hadde den over i brødformene.
Resultatet ble helt bra – faktisk veldig bra. Brødet er litt saftigere enn det har pleid å være.
Og med mye mindre jobb. 🙂
Jeg skriver det inn i oppskriften.
Hei og hå frå Vardø!
Takk for hjelpa med det som vanligvis utartar til reine alkymien.
Må berre seie at denne framgangsmåter er skikkelig grei og fortsåelig sjølv for eit kjeivhendt mannfolk som MOI!
Budde fem år i Litauen og vart skikkelig glad i det heimbakte rugbrødet som bakstekonene der lagar i steinovnar ute på tunet.
No har eg miksa og fått satsen til å boble, og rørt i hop to leivar av grov norsk rug, salt, og vatn. punktum.
Det står i omnen her nett no, og luktar deilig. Har satt dampbad underst i ei langpanne og satsar på 120 minutt @200 grader.
Får sjå i morgon då om det blir etandes.
God Påske!!
hmmmmmm.
ombestemte meg.
Det held i lange baner med 90 minutt… trur eg.
Best å slipe kniven skikkelig.
Kanskje øks?
Slegge?
Motorsag?
Hei. Dette brødet høres kjempegodt ut, men må det være vanlig gjær i det også.
Jeg er nemlig på utkikk etter et brød uten gjær.
Jeg har ikke testet, men jeg tror at du kan prøve å bake brødet uten de 25 grammene med gjær. Men jeg tipper at du da bør la det heve litt lengre. Hvis du prøver: Fortell hvordan det gikk!
Jeg oppdaget en skrivefeil nå idag:
I oversikten over «alt jeg trenger» har det inntil nå stått 2 ss salt, i selve oppskriften lenger ned står det 2 ts. salt. Det riktige er 2 ts. salt.
Jeg har rettet feilen.
Kjempekost!
Flott at noen tar seg tid til å gjøre jobben bakerene våre ikke orker å gjøre! Og oppskriften ser super ut!
Eksperimenterte litt da jeg var ung og dynamisk med å steke surbrød under press: dvs i form med lokk som ikke hopper av, selv om brødet hever mer enn det er plass til i formen.
Det smakte godt og var morsomt.
Har fått denne oppskriften varmt anbefalt og planlegger å teste den ganske snart! 🙂
Formodentlig et veldig dumt spørsmål, men hva er poenget med å kaste halvparten hele tida — kan man ikke heller lage halvparten så mye? Min indre matkastingsmotstander opprøres litt av den delen …
Hyggelig at du har fått den anbefalt! 🙂
Til din indre matkastingsmotstander: Det er bare når du lager surdeigen første gang at du kaster halvparten hver dag.
Hvorfor man ikke kan ha halvparten så store mengder? Det har jeg ikke tenkt over – jeg bare lærte å gjøre det sånn. Men det har vel med mengdene i forhold til hverandre å gjøre, at det på den måten blir like mye nytt som gammelt i blandingen, at mengden sakte vokser fra 2-3 dl. til ca 5 dl over flere dager uten at man behøver å dra fram gamle regnekunnskaper for å oppnå det.
Men selvsagt: Du kan utmerket godt samle opp alle «halvpartene» i en egen beholder og bruke dem til en brødbakst eller to.
[…] år med jevn mating når jeg brukte av den. Surdeig burde dere ha i kjøleskapet kjære lesere. En grei måte å komme i gang på finner dere hos Lene. Jeg gjør det nesten på samme […]
[…] epler i dag morges før jeg begynte på eplesjaue-jobben, tørker 11 brett nå. Også baker jeg rugbrødet mitt […]
Surdeigsbrød bakt uten gjær er blitt veldig populært i Sverige, på grunn av en veldig brødglad hobbybaker. Han har nettopp kommet ut med ny bok med 22 brødoppskrifter uten gjær (bare surdeig). Han baker både med rugbasert og hvetebasert surdeig, og helst med økologisk mel.
Ved å gå inn på bloggen hans, kan du få oppskrift på surdeigene, hvordan mate deigene samt snasne brød og kakeoppskrifter. Adressen er: http://paindemartin.blogspot.com/
Til slutt vil jeg nevne at surdeig kan fryses, så det er kanskje ikke nødvendig å kaste bort halve surdeigsatsen under produksjon? Man risikerer riktignok at surdeigen blir litt flat, men den tar seg gjerne fort opp igjen om man mater den og lar den stå et døgn eller to etter opptining.
Takk for tips og lenke til Martins blogg!
Bare hyggelig! Boka til Martin anbefales på det varmeste, men siden han har blogg og offentliggjør en del av oppskriftene sine gratis, er bloggen et fint sted å begynne. Dessuten får man direkte feedback fra ham om det skulle være noe. Me like!
Litt OT: I kveld skal jeg bake lussekatter med din oppskrift (det var slik jeg fant bloggen din..). Jeg brukte din oppskrift i fjor også, de ble veldig gode (men ett brett ble dessverre brent, min feil. Merkelignok ble også de lussekattene gode etter litt avskjæring, med unntak av at de ble litt mer «standardtørre» i midten.). I år koster dessverre safranen 70 kroner grammet her i Sverige, så jeg vurderer halv eller kvart mengde safran. Skal si ifra hva jeg velger og hvordan det går.
Ja, safran har plutselig blitt mye dyrere iår.
Jeg har bestemt meg for å lage færre lussekatter iår enn jeg har pleid å lage, istedenfor å bruke mindre safran i deigen.
Lussekattene blir bare bleke kopier av seg selv med mindre safran.
Oppskriften min: https://nuftenoft.wordpress.com/2007/12/09/safranboller-lussekatter/
Inspirerande å lesa. Takk! Måtte jo berre prøva oppskrifta, sjølv om eg hadde bestemt meg for aldri meir surdeig. Tre mislukka forsøk bak meg. Nå har eg tre varme brød innpakka i klede på kjøkkenbenken. Alt vel så langt, men er spent på smak og konsistens.
Har nokre spørsmål, og seier tusen takk om du tek bryet med å svara.
Melassen eg omsider fann var mørk og rimeleg stram i lukta. Kunne eg like gjerne brukt sirup, tru? Kvifor melasse, liksom?
Og syra frå apoteket fekk eg ikkje tak i.. Kva tilfører denne?
Håper brødene smaker!
Melasse inneholder mineraler og vitaminer i tillegg til sukker. Den er helt riktig mørk og kan være stram i lukta. Du kan godt bruke sirup isteden (men da blir det uten de ekstra vitaminene og mineralene).
Ascorbinsyre = c-vitamin, det øker melets bakeevne. Jeg synes brødene hever litt bedre med enn uten, men du klarer deg fint uten.
Takk for god info!
Gode brød. Seige og passe lange i konsistensen, viss du forstår.
Var redd melassen skulle prege smaken veldig, men synest som om lukta har dampa av.
Ser etter syra neste gong eg er i byn.
Takk for alt du har lagt ut.
God påske!
Hei.
Dette ser spennende ut og må prøves!
Men jeg lurer på om det stemmer at surdeigen kan fryses?
Hvor lenge kan den ev stå i fryseren og må en gjøre noe spesielt med den først? Så et sted på nettet at den måtte tørkes til pulver først?
Hvor lenge kan den stå i kjøleskapet uten at en gjør noe med den?
Reiser endel i jobben og er borte i optil to uker, kan den stå så lenge?
Mvh Hanne
Jeg har aldri vurdert å fryse ned surdeig, så det vet jeg faktisk ikke noe om.
Men jeg har hatt min i kjøleskap i mange år nå. To uker uten å gjøre noe med den er ikke noe problem; min står noen ganger i etpar måneder om jeg er i langvarig «gidder ikke bake»-humør. Den er like fin neste gang jeg bruker av den. Gammeldags slowfood er grei sånn. 😉
Da er surdeigen satt, dette blir spennende.
Kan det stemme at du bruker ca 1dl surdeig pr kg mel du baker av?
Er det ca samme mål for fine brød?(med fin surdeig)
Må også si TAKK for en flott side med masse inspirasjon!
Hei Hanne: Jeg har ikke tenkt på det sånn (hvor mye surdeig pr. kg. mel). Det går mer på slump og tilfeldighet, smak og behag. Men jeg bruker 2-3 dl. på de tre surbrødene i denne oppskriften, ja.
Hei. Har bakt surdeigbrød i ca. 40 år. Hvorfor kaster du halve deigen????
Trond: Det gjorde jeg bare da jeg laget opp surdeigen alle første gang, siden da har jeg ikke kastet noe av den. Det er selvsagt ikke nødvendig å kaste halvparten når den lages første gang heller, men det var det jeg gjorde.
Jeg fulgte en oppskrift den gangen og jeg regner med at grunnen til å kaste halvparten er for å få mengder som er håndterbare.
Surdeig kan du legge i fryseren hvis det er lenge til du skal bruke den igjen. Fungerer helt utmerket.
Takk for tipset!
Takk for tipset om å fryse surdeigen!
Og om man ikke fryser den: Isteden for å kaste den overflødige surdeigen, er det lurt å ta med litt surdeig og gi bort når man skal på besøk, istedenfor blomster. Det er en fin og personlig gave. Det inspirerer andre til å komme igang med å bake med surdeig, og til å leve et sunnere liv! Jeg vil anbefale å bare bruke økologisk mel i brødet. Det smaker bedre, kvaliteteten på melet er mye bedre, også bakeegenskapene. Økologisk mel er et sunnere mel, og det gir også brødet bedre smak! Jeg har registrert at det kan være stor forskjell på priser på økologiske varer i forskjellige helsekostbutikker! Noen dagligvarehandlere selger også økologisk mel. Dette er ikke så mye dyrere enn vanlig mel og det er absolutt verdt det!
Ser at diskusjonen har gått her med gjær kontra surdeig.
Man trenger ikke ekstra gjær i surdeigsbrød, da det utvikles gjær i surdeigen. Om den er løs, som surmelk omtrent, blir det større gjærutvikling i surdeigen. Jo fastere den er, dessto mer melkesyre (og mindre gjær) utvikler det seg i deigen. Det blir kraftigere smak på brødet om surdeigen er fast. Det skal lukte friskt og godt og mildt syrlig av deigen. Om det kommer feil bakterier i deigen, vil den lukte vondt, og man vil kjenne det med en gang. Da er det bare å kaste deigen.
Vilde
[…] «surdeig rugbrød» og fant det de lette etter. (Seriøst, jeg tror fremdeles at dette surdeigsbrødet er verdens beste brød. Har du en surdeig og gode bakeferdigheter, må du prøve å lage […]