Jeg har julet masse de siste dagene, bakt og kost meg på kjøkkenet. Nå har jeg det meste i boks og fryser. Jeg har bakt peppernøtter, lussekatter, sjokoladekjeks, krumkaker og kokosboller. Årets christmas cake står til modning i kjelleren, jeg skal pynte den i løpet av helga, tenker jeg. Og jeg planlegger å lage årets 2. porsjon med sjokoladekuler ikveld.

Et lite utvalg: Krumkaker, peppernøtter og sjokoladekjeks er i boks.

Også har jeg silt av og smakt på (opptil flere ganger allerede )  bringebærlikøren og aronialikøren. De avsilte bringebærene har vi brukt til dessert med is. Enkelt, veldig godt – og litt farlig; silte likørbringebær er nok bare for voksne som ikke har noen plikter etter middag…

Aronialikør. Syndig god – og sannsynligvis stappfull av sunne antioksidanter.

Jeg laget aronialikøren på frosne aroniabær og vodka. Ellers brukte jeg stort sett samme fremgangsmåte som med bringebærlikøren – bortsett fra at jeg brukte vanlig sukker istedenfor harde sukkerbiter. Aronialikøren har blitt en overraskende velsmakende likør med en spennende ettersmak. Bitterheten ble sittende igjen i bærene, så de kastet jeg.

Idag gjorde jeg meg ferdig med årets siste syltetøyproduksjon.

Det lå 4,2 kg bringebær i fryseren….

…nå har jeg 7 glass med deilig bringebærsyltetøy isteden.

Oppskriften og fremgangsmåten er akkurat som ifjor. Godt beskrevet med bilder under Bringebærsyltetøy 2008.

Kortversjon:
Tine bærene over natta. Koke opp, skumme av. Ha i mesteparten av sukkeret. La koke ca 15 minutter. Ta kjelen av plata. Ha i resten av sukkeret blandet med certo syltepulver. Hell på rene, varme glass.
Oppbevares kjølig.

Oppskriften pr. 2 kg bær:
2 kg bringebær
1 kg sukker
1 pose certo syltepulver.

Svart bærmos av eple, aronia og søtmispel. Søtt, deilig og eksklusivt fra min egen hage.
Idag har jeg laget svart bærmos av bær og kokt, most eple som jeg frøs ned i sommer: 0,85 kg bærsøtmispel, 1 kg junisøtmispel, 4,6 kg. aronia (svartsurbær) og ca 6,5 kg kokt, most eple. Altså ca like mye bær som eplemos.
Men jeg hadde jo plukket og frosset ned mye mer aronia, så jeg laget rå juice av 4,1 kg aronia også.

Jeg lot alt tine på kjøkkenet over natta.
Dette var en stor jobb, men faktisk gjennomførbar på en dag. Kort fortalt: Jeg kokte og moste bærene. Deretter kokte jeg opp mengder på 4 kg mos av gangen, ca like mye eplemos og bærmos. Det gikk greit.

Først gjorde jeg klar rene, varme glass.

Jeg begynte med de 4,1 kg som skulle bli juice. Jeg kjørte de rå, tinte aroniabærene gjennom den elektriske saftpressen vår. Det ble mye søl, mye mos, litt avfall og ca 2 liter juice + masse oppvask. Men selve jobben gikk raskt.

Jeg frøs ned juicen i ca 2-3 dl. store bokser. De holder seg vel bare etpar dager i kjøleskap. Smaken er…sur og ikke særlig god, men proppfull av antioksidanter. Med litt honning smaker det myyye bedre. Det blir bra å ha i huset når forkjølelsene stiller seg i kø!

Deretter begynte jeg på jobben med å lage årets Svarte bærmos.
Jeg hadde alle bærene i den store kjelen, hadde i 1.3 liter kokende vann og lot koke opp mens jeg rørte innimellom. Lot koke i noen minutter før jeg kjørte alt gjennom moseforsatsen til kjøkkenmaskinen min.
Fremgangsmåten er godt beskrevet med bilder under Svart bærmos 2007.

Det ble bare 600 gram avfall av de 6,5 kiloene. Moseforsatsen er effektiv og grei, men ikke akkurat idag – gummipakningen på moseforsatsen røk midt i jobben…. Men jeg fiksa det midlertidig med hyssing og strikk!

Jeg kokte opp ca 4 kg av gangen med ca halvparten hver av eplemos og bærmos. Tilsatte sukker, syltepulver og c-vitaminpulver.

Tilsammen iår:
13 kg bær-/eple-mos
1,3 liter vann
3,25 kg. sukker
6 poser certo syltepulver
ca 3 ml. c-vitaminpulver (ascorbinsyre)

Oppskriften pr. 2 kg bær:
2 kg. bær-/eple-mos
2 dl. vann
500 gram sukker
1 pose certo syltepulver
1/2 ml c-vitamin (ascorbinsyre fra apotek)

22 glass Svart bærmos har fått etiketter og er klare til å settes ned i kjelleren etter dagens jobb.

Tidligere års erfaringer med å lage svart bærmos:
2008: Svart bærmos. Eple-søtmispel-aronia
2007: Svart bærmos
2006: Svart bærmos med eple, søtmispel, aronia, solbær, rabarbra, stikkelsbær.
2005: Aronia-eplemos (svart bærmos)
2004: Bringebær, plommegele og svart bærmos med fruktose

Årets gresskarsyltetøy smaker deilig søtt og sterkt av gresskar og ingefær. Like godt som fjorårets.
Men iår var jobben med å skjære opp gresskarene mye enklere enn den var ifjor.

Ifjor hadde jeg i mer ingefær enn oppskriften fordi jeg tenkte feil da jeg skulle regne ut mengden, men jeg fant jo fort ut at vi liker gresskarsyltetøyet enda bedre med mye ingefær.

Jeg har lest om det å ovnsbake gresskarene før oppskjæring, så iår hadde lyst til å ta sjansen – og jeg prøvde. Det var lurt!   Det var som å skjære i smør!

Jeg hadde to nokså store gresskar iår, de gikk såvidt inn i ovnen sammen på ovnsbrettet når de ble lagt på høykant inntil hverandre. Jeg gjorde ikke noe med dem før jeg satte dem inn. Men om de hadde vært skitne ville jeg rengjort dem først. Jeg satte ovnen på 200 grader og lot dem stå i ca en og en halv time (90 minutter). Jeg sjekket dem før jeg tok dem ut og kniven gikk rett inn – som i smør.

Her er de etter bakingen. Kanskje noen som kan kinesisk kan fortelle hva naturen har skrevet på gresskaret vårt? Jeg ventet litt før jeg skar dem opp og de var fortsatt glovarme inni. Obs! Lett å brenne seg på dampen!
Det gikk som en lek å skjære dem opp. Først delte jeg dem i to, deretter fjernet jeg det ytterste skallet og frø-innmaten.

Jeg skar opp det rene gresskarkjøttet i biter, veide – det ble 3,2 kg – og dampet dem i en kjele til de ble møre.
Det er mulig at jeg ikke hadde trengt å dampe gresskarkjøttet om jeg hadde bakt de hele gresskarene litt lengre før jeg skar dem opp. Jeg får teste med litt lengre ovnsbaketid til neste år.

Resten av arbeidsmetoden er den samme som jeg beskrev med bilder i 2007: Gresskarsyltetøy med ingefær, søtet med fruktose -2007.

Kortversjon:
Første dag: Koke gresskarbiter i vann til det er møre, ta ut av vannet. Ha i en bolle med sukker, revet ingefær, sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Ingredienser årets gresskarsyltetøy:

3,2 kg. gresskar – i biter
3,2 kg. sukker
240 gram fersk ingefær- revet, eller hakket smått i foodprosessor
saften av ca 3,2 sitroner
1.5 poser certo syltepulver
ca 3/4 ml ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)

Omregnet til pr. 2 kg. gresskar:

2 kg. gresskar
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre

Årets gresskar ble til 10 små glass syltetøy med en herlig smak av ingefær. Deilig på toast sammen med te til frokost.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøy:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008

Vurdering: Jeg hadde ikke i noe ekstra vann iår, det kunne jeg godt hatt. Jeg ser at jeg hadde det tidligere år.

Tørkete epleskiver er sunt godteri fra egen hage. Kortreist, usprøyta mat uten tilsatt sukker. Deilige munnfuller med en ettersmak av syrlig, søtt og modent eple. Tar jeg en, så tar jeg en til og en til og…. Det finnes vel verre ting å være avhengig av.
Eplene er fine iår og jeg tørker masse, så har vi eplegodteri til jul.

Ingredienser:
Epler
Litt sitronsaft
Utstyr:
Noe å dele, rense og skrelle eplene med, f.eks. potetskreller og kniv. Jeg bruker epleskjæredingsen min.
Noe å tørke eplene i, f.eks. stekeovn med døra på gløtt. Jeg bruker urtetørkeren min.
Fremgangsmåte:
Jeg gjør det på samme måte som jeg beskriver under “Epleskiver til fryseren”.

Jeg plukker inn en bøtte epler fra Filippa-epletreet mitt. Til tørkete epleringer bruker jeg epler uten støtflekker.

Jeg skreller, fjerner kjernehus, skiver opp eplene og legger epleringene i kaldt vann tilsatt litt sitronsaft mens jeg holder på.

Jeg tar epleringene ut av vannet og legger dem utover brettene i urtetørkeren. Denne mengden blir 10 brett.

Jeg tørker epleringene på 50 grader i ca 5,5 timer. Tykkere epleskiver må ligge lenger. Underveis stokker jeg om på brettene, så alle brettene blir tørre samtidig.

Tørke i stekeovn: Jeg har ikke gjort dette selv, men jeg regner med at man kan legge epleringene utover på rist, sette døra på gløtt, gjerne bruke varmluft og sette ovnen på 50 grader.

Tillegg: Jeg har fått et lurt tips i kommentarfeltet fra Berit:
“Jeg har ikke urtetørker, så jeg er henvist til å tørke i steikeovn. Jeg bruker et lite triks for å få plass til mange: skivene tres på lange pinner (jeg bruker strikkepinner) luft mellom ringene. Så legger jeg pinnene over ei ildfast form, og vips har jeg tørkestativ for mange epler. Gjentas gjerne i flere lag i ovnen, og på med varmluft.”

Epleringene er ferdig tørkete når de er litt læraktige, kan bøyes uten å brekke og ikke er fuktige inni. Hvis de har blitt helt harde som chips gjør det ikke noe – de blir myke når de har ligget litt.

Her ligger dagens fangst ferdig tørket. Jeg legger dem i lukket pose i en skuff sammen med alle epleringene jeg har tørket hittil i høst. Der ligger de trygt. Mørkt og tørt. De holder seg lenge.

Det skumle er at skuffen med posene er rett ved siden av meg her jeg sitter foran datamaskinen min. Tørkete epleringer er veldig gode….

Iår har jeg laget urtesalt uten salt = urtekrydder.*

Mannen i huset skal ha minst mulig salt i kosten, så jeg tenkte at det må jo la seg gjøre å lage urtesalt uten salt.
Jeg plukket  inn og frøs ned hele 6 liter løpstikkeblader tidlig i sommer da løpstikken var på sitt fineste. Jeg planla at ca 5 liter skulle i urtekrydderet, den siste literen kan jo være grei å ha i fryseren til vinteren.

Resten av jobben gjorde jeg for noen uker siden før frosten kom: Jeg plukket inn tilsammen 2,5 liter forskjellige urter + litt grønsaker fra hagen.

3 dl. urtekrydder uten salt

ca. 5 liter løpstikkeblader fra hagen
ca. 2,5 liter urter fra hagen (det jeg brukte mest av står øverst, det jeg brukte minst av står nederst):
persille
oregano
bjørnerot
luftløk
gressløk
kinesisk gressløk
tysk estragon
rosmari
salvie
timian

Litt grønsaker fra hagen for smak og fuktighet:
1 squash
1 purre

Utstyr: En stor bolle, foodprosessor (matmølle), urtetørker – eller stekeovn.
Fremgangsmåte:
Jeg tok opp 5 liter løpstikkeblader fra fryseren, kjørte det i foodprosessor og over i en stor bolle. Jeg renset de ferske urtene for grove stilker og stygge blader, målte opp mengden og kjørte i foodprosessoren sammen med grønsakene. Jeg blandet alt i en stor bolle så det ble en lett fuktet urtegrøt.

Jeg la den grønne urtegrøten på bakepapir i urtetørkeren min. Halve brett av gangen så luften kunne strømme fritt.

Tørke i ovn: Legg bakepapir på ovnsplaten. Legg urtegrøten jevnt utover, sett ovnen på 50 grader med døra på gløtt. Snu litt rundt på urtegrøten under tørkingen. La stå til alt er helt, fullstendig knusktørt. Det kan 2 døgn.

Denne mengden ble 8 brett i urtetørkeren min. Jeg satte urtetørkeren på 50 grader og lot den stå på til alt var blitt 100% – helt sikkert, fullstendig knusktørt.  Det tok ca et døgn.

Da jeg var helt sikker på at alt var helt tørt malte jeg det fint i foodprosessoren.

Jeg helte det ferdige urtekrydderet i pose. Av de 7,5 literne med ferske urter ble det 3 dl. tørket og malt urtekrydder.

Jeg må tilstå at jeg var litt nervøs før første smaksprøve, kanskje det bare ble trist og smakløst uten salt – eller at det smakte altfor kraftig av løpstikke?
Men jeg uroet meg uten grunn; årets urtekrydder uten salt har masse smak og passer godt på egg, ost og i matlaging akkurat som tidligere års urtesalt. Urtekrydderet kan brukes med god samvittighet av den som skal unngå salt i maten.

Urtekrydderet oppbevares tørt og mørkt. Jeg har mesteparten i en tett pose i en skuff  +  en liten mengde lett tilgjengelig på kjøkkenet i et mørkt glass med lokk.

*Internt i familien kaller vi årets urtekrydder bare “urte” fordi urtesalt minus salt = urte.

Tidligere oppskrift på urtesalt:
Urtesalt 2008
Urtesalt 2007

Jeg gjør som ifjor og deler jobben på to dager.

Oppskriften er som ifjor: “Eplemos 2008″.

Arbeidsmetoden er den samme som hvert år, den er bra beskrevet med bilder under “Eplemos 2007″ og under Rene, varme glass til syltetøy

Årets oppskrift omregnet til mengder på 2 kg. frukt:

2 kg renset, kokt og most eple
4 dl vann
500 gram sukker
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek), men det blir eplemos uten også.
1 pose certo syltepulver.

Jeg hentet inn en stor plastkurv epler fra Filippa-treet. Det er nesten ikke mark i eplene i år, og eplene er passe modne nå. Innholdet i kurven ble 10 kg renset, kokt og most eple…

…som ble til 12 store glass og 1 lite glass ferdig eplemos + 2 kg renset, kokt og most eple i fryseren til når jeg skal lage svart bærmos senere i høst.

Jeg merket dem også.

Jeg planlegger å fortsette imorgen med ca 10 kg til.

Neste dag:

Sola skinner og humøret er på topp. Jeg planla jo å lage av 10 kg, men det ble av 13.

Dagens 13 kg. renset, kokt og most eple ble til:
7 store glass og 7 små glass eplemos etter samme oppskrift som igår. + 5 kg. kokt og most eple til fryseren. Da har jeg tilsammen 7 kg. kokt og most eple i fryseren som skal bli til Svart bærmos sammen med de ca 7 kiloene aroniabær og bærsmøtmispel som jeg frøs ned tidligere (her er fjorårets oppskrift på svart bærmos).

Nå er det nok eplemosing for iår.

Tidligere års eplemos:
Eplemos 2008
Eplemos 2007
Fra 2004, 2005 og 2006: Eplemos med fruktose

Jeg har eksperimentert meg fram til Svart bærmos (aronia*- søtmispel**-  og eple-mos) i noen år nå. Iår har jeg sett en oppskrift på aroniasyltetøy på nettet. Den samme oppskriften står flere steder. I den oppskriften moser de ikke bærene, men koker bærene hele og har i smak (kanel og vanilje), sukker og litt mer. Jeg ville teste hvor stor forskjellen ble. Å bare koke bærene er jo selvsagt mye enklere enn å måtte koke, mose og sile.

Jeg tok opp etpar kilo aroniabær fra fryseren (aronia er

søtere etter en tur i fryseren):

Til venstre: Jeg begynte med å varme opp de frosne bærene i kjelen. Midten: Jeg lot dem koke noen minutter. Planen var jo å bare koke uten å mose eller sile bærene, men jeg smakte litt på de kokte bærene og lot være. Høyre: Men å teste ut noe som ligner min egen oppskrift uten fancy maskineri er jo også et eksperiment, så jeg moste bærene gjennom en vanlig metallsil over en annen kjele.

Til venstre: Resultatet ble ca 1/3 harde stoffer (skall ol) og 2/3 saft og bærkjøtt. Maskineriet mitt (se bilde og omtale under “Svart bærmos 2007″) er mye mer effektivt enn håndkraft og en sil, ja. Midten: Jeg gikk ut i hagen og plukket inn noen epler, fjernet skall og kjernehus, delte eplekjøttet i biter og lot koke med i noen minutter. Høyre: Jeg moste eplebitene med stavmikser før jeg rørte inn certo syltepulver og sukker og helte syltetøyet på glass. Det var veldig flytende mens det var varmt.

Venstre: Det ble 3 glass og en skål av ca 2 kg bær/eple. Midten: Idag, etter en natt i kjøleskapet, var syltetøyet stivt som gele Høyre: – og veldig godt på en skive brød. Det minner nokså mye om det jeg laget ifjor av aroniabær, eple og søtmispelbær.: Svart bærmos 2008.

Må det siles?

Men jeg angret litt på at jeg ikke hadde våget å teste ut om aroniabær kan kokes som vanlig syltetøy, uten å sile. Så jeg tok opp en liten mengde fra fryseren og tok en runde til:

Jeg hadde i litt eplebiter (eple passer godt sammen med aronia smaksmessig synes jeg), og kokte opp. Lot koke i et kvarters tid.

Deretter moste jeg bær/eple-massen med stavmikser. Det ble en forholdsvis jevn, tjukk mos. Jeg hadde i sukker og certo syltepulver i samme mengdeforhold som den første runden – og helte syltetøyet på glass. Jeg smakte idag. Det var altfor surt med tyggemotstand fra bærskallene og derfor ikke egentlig så veldig godt.

Konklusjon:

Ja, det må siles. Å lage godt syltetøy av aroniabær innebærer å måtte sile syltetøyet/mosen. Men det går ann å gjøre det gjennom en vanlig metallsil, man trenger ikke kjøkkenmaskin med dyrt tilbehør.

Oppskriften omregnet til 2 kg. frukt:

ca. 1.3 kg. kokt, most og silt aroniabær

ca. 0,7 kg. kokt og most eple

1 pose certo syltepulver

500 gram sukker

* Aronia = Aronia melanocarpa – svartsurbær.

** Søtmispel= amelanchier alnifolia – bærsøtmispel

Vi har Ny influensaA (H1N1), altså svineinfluensa.  Vi ligger på rundt 39 i feber, sammenligner symptomer og holder oss hjemme for å ikke smitte andre. Den som ble sjuk sist kjøpte inn karantenemat før han også fikk feber og vi har levd på halvstekte rundstykker, lapskaus på boks og annen lettlaget mat i en uke.

Men høy feber og påtvunget inneliv kan føre til kreativitet – idag fikk jeg lyst på skikkelig sterk suppe, så da laget jeg det etter konseptet “man tager hva man haver”.

Jeg fant fersk hvitløk, fersk ingefær, etpar poteter og noen gulrøtter i kjølelskapet, og i fryseren lå det igjen litt indrefilet av kylling (fra sverige-handel). Jeg kunne brukt vanlig kyllingfilet (=kyllingbryst) istedet.

Kyllingsuppe med ingefær og hvitløk til 3 influensasjuke:

ca 1 ts olivenolje
ca 3-4 ss fersk ingefær, skrelt og skåret smått
3 hele hvitløk, renset og skåret i skiver
litt oregano – eller andre urter du har og liker
litt isop – eller andre urter du har og liker
2 store poteter, skrelt og skåret smått
2 store gulrøtter, skrelt og skåret smått
vann
1 buljongterning
litt salt
litt pepper
litt honning

ca 1 ss ramsløkpuré, men det blir suppe uten også
Litt rå kylling fra fryseren (ca mengde som 2 kyllingfileter), tint og skåret smått.

Framgangsmåte:

Jeg har olje i en kjele, varmer opp, har i ingefær, hvitløk og urter og lar det frese litt før jeg har i potetbiter og gulrotbiter. Jeg heller i kokende vann så det blir passende mengde til å være suppe. Jeg har i buljong, rører rundt og lar det stå og putre på svak varme. Lenge. Jeg smaker underveis og har i salt og pepper. Suppa blir litt vel sterk og jeg runder den av med litt honning (jeg kunne brukt sukker isteden).

Når potetbitene er møre har jeg i ramsløkpuré og rå kylling delt i småbiter. Jeg setter opp varmen, koker opp igjen, tar den av varmen og lar den trekke i etpar minutter – og suppa er ferdig.

Suppa fikk godkjent av alle sjuklingene i huset.

Tillegg: …men fordi jeg har en kroppstemperatur på 39 så husket jeg ikke at en lignende oppskrift allerede står her i bloggen min: Kyllingsuppe med hvitløk og ingefær – jeg setter inn dagens oppskrift allikevel jeg. Også setter jeg (nr. 2) bak navnet.

Bringebærlikøren min smaker ikke sprit, den smaker bringebærdrops. Den er tjukk, søt, friskt rød og full av bringebærsmak. Jeg tilsetter nemlig hård raffinade (harde sukkebiter) hver dag inntil sukkeret ikke lenger blir løst opp = væsken er mettet med sukker.

Oppskriften er såre enkel:
Først må jeg finne fram et rent glass med lokk.
Størrelsen på glasset bestemmer mengden.

Bringebær så det fyller ca 3/4 av glasset. Ferske eller frosne bær.
Vodka (eller annen blank sprit ca 40%, uten egensmak) så det dekker bærene.
hård raffinade – litt mer hver dag inntil sukkeret ikke løser seg opp lenger.

Men jeg glemte meg og fyllte glasset nesten helt opp med bringebær før jeg hadde i vodka. Da ble det selvsagt for fullt. Idag helte jeg alt over i et mye større norgesglass og jeg har plass til mye mer sukker så bringebærlikøren min kan bli så tjukk som jeg vil ha den.

Til venstre: Glasset fyllt opp med bringebær, vodka og sukkerbiter. I midten: Sukkeret har løst seg opp etter en natt i skapet. Til høyre: jeg har helt alt sammen over i et større glass for å få plass til mer sukker.

Jeg setter glasset i et skap, snur rundt på det innimellom, har i mer hård raffinade inntil det ikke løser seg opp lenger. Det må stå ca. 4 måneder eller lenger.
Det jeg lager nå blir ferdig til jul (eller litt før).

Når det er ferdig siler jeg det først gjennom en sikt for å fjerne bærene, deretter finsiler jeg likøren gjennom et rent linklede/tøyserviett som jeg legger i metallsikten. Jeg heller bringebærlikøren på flaske.
Bringebærlikør oppbevares mørkt og holder smaken i mange år, men fargen kan falme litt etter noen år.

5/12.09:
Jeg silte likøren idag. Den ble helt riktig! Jeg smakte på bærene også. De vil nok bli en bra dessert sammen med is eller vaniljesaus, tenker jeg. Jeg la dem på glass og satte i kjøleskapet. Bærene er jo fulle av sprit og sukker, så de tåler vel å vente til det kommer en dag ingen skal ut og kjøre etter middag.