Idag laget jeg vafler med utgangspunkt i dobbelt porsjon av den vanlige vaffeloppskriften min, med noen små forandringer: Jeg brukte laktosefrie/laktosereduserte melkeprodukter, hadde i litt mer mel og jeg erstattet 1/4 av bakepulveret med natron. Vaflene ble veldig gode og det ekstra melet og natronen gjorde vaflene tykkere og faktisk litt bedre enn den vanlige oppskriften min, så jeg tror nok jeg tar med meg den erfaringen dit!

Ingredienser til ca 20-22 laktosereduserte vafler:

11 dl. hvetemel
1 ts. salt
1,5 ts. bakepulver
0,5 ts natron
8 ss sukker
2 ts. hjemmelaget vaniljesukker – eller vanlig vaniljesukker fra butikken.
2 ts. kardemomme (valgfritt, jeg liker kardemomme i vaflene)
10 dl. tilsammen av ca 2/3 laktosefri youghurt og ca 1/3 farris eller lignende (rent mineralvann med kullsyre, uten tilsatt smak). Men “man tager hva man haver”, idag ble det sånn: 5 dl laktosefri youghurt, ca 2 dl. lactoseredusert melk og ca 3 dl Ramløsa uten tilsatt smak.
8 egg

4 ss. smeltet, avkjølt smør

Utstyr:
Bolle og håndvisp eller kjøkkemaskin med visp. Vaffeljern.

Fremgangsmåte:
Bland sammen det tørre i bollen. Hell i det våte unntatt smøret. Pisk sammen til det blir en jevn røre.
La røra stå og svelle i minst en halvtime på kjøkkenbenken, hvis den skal stå lenge, bør den settes i kjøleskapet.

Smelt smøret mens røra sveller og la det bli avkjølt før du pisker det i røra.

Pisk opp røra før steking.
Varm opp vaffeljernet, ha gjerne litt smør i jernet.
Spis vaflene nystekte med syltetøy, laktosefri rømme, sukker eller hva du liker.
Hvis det blir rester: Kalde restevafler er underlig godt med f.eks ost eller skinke.

(Tillegg: Etter at det har blitt avkjølt over natten har syltetøyet fått helt riktig konsistens, så vannet gjorde slett ingen skade. )

Det var et absurd stort gresskar iår, bare ett eneste fra 4 planter, så jeg lot det vokse. Bildet ble tatt i september, da jeg høstet det i oktober var det mye større, men jeg tok ikke bilde der det lå i garasjen og ventet på at jeg skulle få tid til å lage noe av det -  og jeg la det ikke på vekta.
Jeg laget egentlig altfor mye gresskarsyltetøy, men det er vanskelig å kaste egenprodusert, kortreist matråstoff. Det ble ca 2 kg med most, kokt gresskar til gresskarkake og 6 kg til gresskarsyltetøy + 2 tunge bæreposer med avfall.

Å huske til neste år: Den største kjelen min klarer bare såvidt denne mengden. 5 kg ville vært mer enn nok…. Nåja, iår ble det altså gresskarsyltetøy av 6 kg. kokt gresskar.

      
Gresskaret var så stort at jeg måtte bake det i to omganger. Jeg delte det i to, grov ut kjernene, og bakte en halvdel av gangen, med snittsiden ned en drøy time i stekeovnen. Jeg stakk ikke hull i gresskaret før baking iår. Halvdelene var også for store, så jeg måtte skjære av enden og sette ved siden av  – jeg la litt alufolie på skjæreflatene så de ikke skulle bli brent.  Å bake dem i  ovnen først gjør det enklere å skjære opp smått etterpå.

Etter at jeg hadde skåret opp, dampet jeg gresskarbitene til de ble møre, før jeg fortsatte med å blande inn revet ingefær, sitronsaft og sukker – og satte alt i kjelleren til neste dag. Årets porsjon fyllte den største kjelen min nesten til randen.

Kortversjon av oppskriften:

Første dag: Dampe gresskarbiter  til det er møre. Ha over i en bolle med sukker, revet ingefær og sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, ha i evt. vann, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Mengdene iår:
6 kg. kokt gresskar i biter
450 gram fersk ingefær – hakket smått i maskin.
saften av 6 sitroner
6 kg. sukker
3 poser certo syltepulver
1,5 ml. ascorbinsyre. *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skulle vært  1,5 ts ascorbinsyre i denne porsjonen.)
+ 9 dl vann – som jeg angret på nesten med en gang jeg hadde helt det oppi. Men forhåpentligvis blir syltetøyet stivt nok.

Mengdene tilsvarer oppskriften jeg fulgte ifjor.

Omregnet til pr 2 kg:
2 kg. gresskar
ca 3 dl. vann (alt etter hvor tørt gresskaret er)
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skal være  1/2 ts ascorbinsyre.)

Dette ble 20 glass med gresskarsyltetøy som nå står i kjelleren min.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøyet mitt:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008
Gresskarsyltetøy 2009
Gresskarsyltetøy 2010

Først gjorde jeg dem klare:
Jeg vasket dem, lot røttene og litt av stenglene være på. Jeg dampet dem i ca 40 minutter, la dem i kaldt vann og gnei av skallet med henda. Dette viste seg å være en superenkel og bra metode som gjør at de holder godt på både rødfargen og smaken.

Ifjor syltet jeg rødbetene etter en “moderne oppskrift” – de ble litt for sterke i smaken for meg.
Iår lette jeg derfor fram oppskrifter fra husets gamle kokebøker, de varierte vilt mellom 100 gram (kokebok fra -71) og 250 gram (kokebok fra -49) sukker til 5 dl. sylteeddik (7%), så jeg bestemte meg for å prøve noe imellom, 200 gram:

Ingredienser til 1 stort glass:

3-4 store kokte og rensede rødbeter – eller flere små.
karve
sennepsfrø
5 dl 7% sylteeddik (1 dl 35% + 4 dl vann)
200 gram sukker
1 ts. atamon flytende (atamon bildesøk)

Fremgangsmåte:

Jeg skar opp 3 store, kokte og rensede rødbeter i  skiver og la dem lagvis med litt hel karve og sennepsfrø i et rent glass med tett lokk.

Jeg kokte opp eddik og sukker, tok kjelen av varmen og rørte i 1 ts. atamon flytende (atamon hindrer muggdannelse – det er sikkert ikke nødvendig når det er så mye sukker og eddik, men roer ned amatørkokkenervene. De selger atamon i store matbutikker)

Jeg helte den varme eddik-sukker-atamon-væsken over rødbetskivene i glasset så det dekket godt. Jeg skrudde igjen lokket og satte glasset kjølig. Det skal stå kjølig i minst etpar dager før bruk.

Fortsettelse følger derfor om etpar dager….

Jeg begynte med å gjøre klar rene, varme glass.

Så gikk jeg ned i kjelleren og fant fram bær fra fryseren. Jeg fant en stor pose aronia (2-3 kg eller noe sånt). Det er lite pektin i aronia, men mye i søtmispelbær, så jeg lette litt i fryseren og fant en liten pose søtmispelbær også. Jeg fant også en pose rips som jeg plukket i sommer. Så gikk jeg ut i hagen og plukket opp noen ferske nedfallsepler.

Jeg tok opp saftkokeren/dampsafteren fra kjelleren også – den gamle saftkokeren som mormoren min brukte da jeg var barn er fortsatt i bruk! Jeg setter en stor kjele med vann  under den – vannet damper opp i og varmer opp den øverste beholderen der frukt og bær ligger,  saften renner gjennom hullene ned i beholderen som jeg tilslutt tømmer via slangen.

Nei, jeg husket ikke å veie opp eller ta mål, men jeg fyllte opp saftkokeren min med frukt og bær og satte igang. Det var mest aroniabær, nesten like mye eple, litt søtmispel og litt rips. Man tager hva man haver i sin have!
Jeg hadde i ca. 2 dl. sukker også + en sprut sitronsaft.
Bærene fra fryseren var jo frosne, så det tok litt tid før alt var tint og saftingen satte igang på alvor. Jeg lot saftkokeren stå der og dampe til bærene og eplebitene hadde gitt fra seg mesteparten av saften sin.

Resultatet ble 3,3 liter klar og mørkerød saft med mye smak og syrlighet.
Jeg kokte opp saften med ca. 1 kg. sukker – lot det koke skikkelig. Jeg smakte – jo dette kan bli bra! Så hadde jeg i 1 pose certo pektin – jeg rørte først, men det løste seg ikke skikkelig opp, så jeg vispet litt også med en liten håndvisp. Jeg lot det koke i et minutts tid (som det står på posen), deretter tok jeg kjelen av plata og hadde i 2 poser certo syltepulver blandet opp med litt (ca 1/2 dl) sukker og 2 ml (kryddermål) ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek). Jeg vispet det inn og rørte deretter. Dette var veldig flytende, så jeg tok en liten prøve, la på en iskald asjett og satte i kjøleskapet. Yes! Det ble (heldigvis) fort stivt.
Jeg fyllte den glovarme, flytende geleen på rene varme glass.

Dette ble 7 små glass. Jeg satte 6 i matboden i kjelleren og ett i kjøleskapet.

Jeg klarte å vente noen timer før jeg åpnet det første glasset, og den hadde stivnet nok allerede, så jeg laget meg en brødskive med geleen, tok bilde – og smakte.
Jo, dette kan jeg godt spise på brødskiva til frokost framover!

Jeg begynte i juni med å fryse ned 4 liter løpstikkeblader, se her i hagedagboka mi: Årets første høst

Idag plukket jeg inn ca 2 liter andre urter + løk, noen små squash og tomater.

Årets oppskrift:
Løpstikke, persille, kinesisk gressløk, sitronverbena, bjørnerot, fransk estragon, luftløk, pipeløk, oregano, rosmarin, rød løk, hvitløk, squash, tomat. 3 dl. Maldonsalt.

Alt sammen ble kjørt sammen til en passe fuktig grøtlignende masse i foodprosessor. (Passe fuktig = så den ikke renner utover, men er fuktig nok til at saltet løser seg opp),

  
Jeg tørker urtesaltgrøten på 50 grader i urtetørkeren min. Jeg legger grøten på bakepapir, på annenhver side på hvert brett, så den varme luften kan strømme fritt opp igjennom brettene. Jeg bruker alle de 13 brettene mine til denne mengden.

Det tar tid å tørke urtesaltet:
Et drøyt døgn i urtetørker på 50 grader, Jeg bytter litt rundt på brettene underveis, så alle brettene blir ferdig tørket samtidig.
Eller etpar døgn i stekeovn på 50 grader med døra på gløtt. Jeg snur litt rundt på grøtmassen underveis.

Det er bedre å tørke den for lenge enn for kort.
Når grøten er helt, hundre prosent, absolutt, og uten tvil tørr kjører jeg den i foodprosessoren til det blir et fint urtepulver klart til bruk i varm og kald mat, på ost, egg og annet pålegg, som smakstilsetning i supper, gryter, kjøttrøre osv. Urtesaltet oppbevares tørt og mørkt.

Her er tidligere oppskrifter:
Urtesalt 2007
Urtesalt 2008
Urtesalt uten salt 2009
Urtesalt 2010

Kalvestek blir lett tørr, trist og grå, denne kalvesteika er mør, saftig og rosa!

Jeg tok steika ut av fryseren på fredag (2 dager før vi skulle spise) og lot den tine i kjøleskapet.

Fremgangsmåten er en miks av mine egne erfaringer om bruk av leirgryte sammen med det jeg har lært om langsteking av kalvestek fra en matartikkel av Viestad som sto i Magasinet for noen år siden. Jeg har brukt oppskriften til Viestad i noen år, men de to siste gangene har jeg brukt leirgryte i tillegg. Resultatet er mørt, saftig og rosa kjøtt. Perfekt hver gang!

Ingredienser:
1 fersk eller tint kalvestek.
En halv sellerirot, en persillerot, en gulrot, en løk, 2-3 hvitløksfedd.
Urter etter smak og behag f.eks rosmarin, løpstikke, estragon, laubær – det du liker og har. Jeg bruker urtesaltet mitt + ferske urter fra hagen.
Salt og pepper.

Fremgangsmåte:
- Legg leirgryta i vann i minst 15 minutter (hvis leirgryta er ny må den ligge i en times tid).
- Ta samtidig steika ut av kjøleskapet og legg den på kjøkkenbenken i romtemperatur.
- Kutt opp grønsakene i store biter.
- Ta leirgryta ut av vannet, legg i de oppkuttete grønsakene og urter/krydder/salt og pepper. Sett på lokket.
- Sett gryta inn i kald stekeovn og sett ovnen på 140 grader. La stå til ovnen er varm + litt til så leirgryta også blir varm (dette tar ca en halvtime, men det kan godt stå lengre).
- Tørk steika, varm opp en stekepanne med litt olje + kanskje litt smør for smakens skyld. Gni steika inn med salt og pepper. Brun steika rundt på alle sider i stekepannen. Ta steika ut av pannen og sett steketermometeret inn i midten av steika.
- Ta den varme leirgryta ut av ovnen og legg steika i gryta oppå de varme grønsakene. Kok gjerne ut av stekepannen med litt vann og hell det oppi leirgryta sammen med kjøttet. Sett på lokket og sett gryta inn i den varme ovnen igjen. Sett nå ovnstemperaturen ned til 65 grader og la gryta stå i ovnen til steika har oppnådd en kjernetemperatur på 65 grader. Det tar tid.
Igår tok det ca 5 timer.

(Viestads opprinnelige oppskrift var noe sånt: Sett ovnen på 140 grader, salte/pepre kjøttet, brun kjøttet i en steikepanne, legg gjerne urter og bacon oppå steika, sett kjøttet inn i den varme ovnen, sett samtidig ned ovnstemperaturen til 65 grader. La stå til kjernetemperaturen i kjøttet er 65 grader.)

Kjøttet blir mørt og saftig med begge fremgangsmåtene, men med bruk av leirgryte øker mørheten og saftigheten til nye høyder og matopplevelsen stiger fra skikkelig mørt og saftig til WOW – skikkelig mørt og saftig!

Når tiden passer med snart middag (kjøttet kan godt bli i ovnen noen timer etter at det har oppnådd 65 grader), så tar jeg leirgryta ut av ovnen, løfter ut steika og legger den på en fjøl, jeg dekker den med aluminiumsfolie så den holder seg varm.

Ned i gryta er det nå et fabelaktig grunnlag for saus:
Jeg siler fra grønsaksbitene og bruker skyen.
Ca 3 ss mel og ca 3 ss smør smelter og bruner litt i en kjele. Hell i litt av skyen, rør til det koker og samler seg, ha i litt til, rør, la koke opp mellom hver gang du har i mer, pisk gjerne så du får ut klumper. Hvis det blir for tjukt, ha i kokende vann + evt litt buljong om det trengs for smaken.
La koke i noen minutter. Smak! Ha gjerne i matfløte om du har. Smak og tilsett hvis du tror noe mangler – salt, pepper, kanskje noe sukker? Smak!

Steika og sausen serveres med kokte poteter og en salat – eller noe annet du synes passer og som du liker.

Eventuelle rester er nydelig som pålegg!

Omelett kan lages til én eller mange, beregn 2 egg pr. person.

Enkel omelett til én:

2 egg
2 ss. kaldt vann
en klype salt og litt pepper.
Litt olje og/eller smør eller margarin å steke i.
Varier med: urter, rester fra gårsdagens middag skåret smått, ost.  Det du liker og har blir bra i en omelett. “Man tager hva man haver” 

Fremgangsmåte, den korte versjonen:
Jeg varmer panna, gjør klar ingrediensene, steker omeletten raskt i varm panne. Ferdig.

Fremgangsmåte, den lange versjonen:
Jeg varmer opp stekepanna, har i litt olje og litt smør, venter til smøret først smelter, bruser, slutter å bruse.

Mens stekepanna varmes opp kakker jeg eggene i en bolle, har i vann, salt og pepper og pisker det lett sammen.

Og jeg gjør klar det som skal være i omeletten:
Hvis jeg skal ha i middagsrester varmer/steker jeg dem først og legger dem så tilside på en tallerken før jeg steker selve omeletten.
Hvis det bare er urter / ost som skal være i omeletten steker jeg det ikke opp på forhånd. Jeg bare kutter opp urtene litt smått.

Når smøret slutter å bruse heller jeg eggeblandingen i den varme panna, jeg lar det ligge i ro i noen sekunder, beveger så litt på eggemassen ved å dytte den noen cm langs bunnen av panna med en stekespade her og der så det flytende på toppen renner ned mot bunnen, men uten at jeg rører så mye at det blir eggerøre, omeletten skal henge sammen. Når den såvidt begynner å stivne fordeler jeg tilbehøret (urter/ost/middagsrester) over. Jeg fortsetter å bevege litt på omeletten mens den steker ferdig.

Jeg tar pannen med omeletten av plata mens den fortsatt er litt bløt på toppen. Du kan godt brette omeletten dobbelt, det gjør ikke jeg – dvs. jeg får det ikke til…. Omeletten ettersteker fra varmen i panna uten å bli tørr.

Da folka fra Fredrikstad blad var her hentet jeg litt urter fra hagen og laget omeletten  med gressløk og  luftløk (kan erstattes av vårløk). Og siden jeg ikke hadde pepper for hånden (pepperkverna er ødelagt) hadde jeg også i litt bjørnerot som smaker litt sterkt og fint kan brukes som erstatning for pepper i en sånn enkel omelett.

Jeg serverte det på en skive av jordskokkbrødet mitt.

Her er artikkelen, scannet inn fra Fredrikstad blad:



Faksimile fra Fredrikstad blad 16/6-11

Det var lillesøsteren min som tipset meg om disse knekkebrødene og jeg har sett den opprinnelige oppskriften flere steder på nettet.

Jeg har prøvd meg litt fram og har (as usual) forandret oppskriften bittelitt fra den opprinnelige.

Ingredienser til 2 stekebrett:

2 dl. fin sammalt rug
2 dl. havregryn
2 dl. havrekli
2 dl. solsikkekjerner
1 dl. sesamfrø
1 dl. hakkete valnøtter
1 dl. linfrø
1 dl. kruskakli
1 ts salt – eller Seltin/LO-salt
7 dl. vann

Fremgangsmåte:

Nesten ikke noe jobb, men det tar litt tid:

- Jeg setter ovnen på varmluft 155 grader.
- Jeg har alle ingrediensene i en bolle og blander med en sleiv. Det blir en tynn grøt. Grøten står og sveller i ca 15 minutter.
- Jeg legger bakepapir på to stekebrett og fordeler grøten på de to brettene. Jeg drar grøten utover i et jevnt lag på brettene, f.eks med en stekespade.
Tips: Jeg legger plast over grøten og hele brettet, da kan jeg bre grøten jevnt utover med henda. 18-liters plastposene de selger på Nille er helt perfekte i størrelse til dette. Jeg drar av og kaster plasten.
- For at de ferdige knekkebrødene skal bli litt penere å se på, sikter jeg litt fin, sammalt rug oppå.
- Jeg setter brettene inn i ovnen, varmluft 155 grader.
- Jeg lar de stå i ca 10 minutter før jeg tar ut brettene og ruter opp passende knekkebrødbiter. Dette er enklest å gjøre med et pizzahjul.

- Jeg setter brettene inn igjen og lar de stå i 40 minutter til, de steker altså tilsammen ca 50 minutter i 155 grader.
- Deretter senker jeg temperaturen til 100 grader og setter ovnsdøra på gløtt. Knekkebrødene tørker i ovnen på 100 grader med døra på gløtt i ca 1 time – til de er helt tørre.
Jeg pleier å ta ut brettene etter ca halvgått tid, løsne knekkebrødene fra bakepapiret, knekke dem fra hverandre og evt. snu dem, så de tørker helt.

Når de er helt tørre legger jeg dem på rist til de er avkjølte. Deretter oppbevares de i tett plastpose eller i boks. De holder seg godt.

Venstre: Gresskaret i midten av august i hagen min. Høyre: Gresskaret før baking i ovnen. Det veide 6 kg. Sorten heter Cucurbita maxima Duchesne ‘Rouge Vif d’Etampes’ og egner seg utmerket til matlaging!

Jeg gjorde som ifjor, med å bake gresskaret i ovn først. Men: Jeg lot det stå inne i hele 2 timer + at jeg stakk noen hull i det før bakingen, derfor ble det overkokt og mye av væsken hadde rent ut av gresskaret. Idé til neste år: Del gresskaret i to og skrap ut frøene før baking, legg dem med snittsiden ned og bak til de er møre – en drøy halvtime?

Kortversjon av opprinnelig fremgangsmåten:
Første dag: Koke gresskarbiter i vann til det er møre, ta ut av vannet. Ha i en bolle med sukker, revet ingefær, sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Mengdene iår ble
3.7 kg. gresskar
5.5 dl. vann
275 gram ingefær
saften av 4 sitroner
3,7 kg. sukker

2 poser certo syltepulver
1 ml ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek) *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skulle vært  1 ts ascorbinsyre til denne mengden.)
Og dette ble tilsammen 14 små glass med ferdig syltetøy.

Omregnet til pr 2 kg:
2 kg. gresskar
ca 3 dl. vann
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skal være  1/2 ts ascorbinsyre.)

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøyet mitt:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008
Gresskarsyltetøy 2009

Lake:
1 liter 7% eddik
4,5 dl. sukker
1 hvitløkbåt delt smått
2 ts. sennepsfrø
12 nellikspiker
2 ts. karve
ca 2-3 cm pepperrot delt smått

engangshansker for å ikke bli rød på hendene

Fremgangsmåte:

Koke rødbetene møre:
Jeg skar av det grønne, men lot noen cm. av stilkene stå igjen på rødbetknollen. Jeg skar ikke i rotspissen.
Jeg vasket bort all jord, la rødbetene i kaldt vann med litt salt, så de ble såvidt dekket av vann. Satte på plata – kokte opp. Så gikk jeg i et annet rom, satte meg foran datamaskinen -  og glemte tida – da jeg kom tilbake hadde kjelen kokt over og det var rødbetsaft utover komfyr og gulv….
Det viser seg at rødbetfarget vann er nokså lett å vaske bort!

Å huske til neste år: Pass på kjelen mens vannet koker opp og senk temperaturen så rødbetene ikke koker over, men koker rolig og greit.

Jeg helte i mer vann og lot rødbetene koke videre til de var møre. De kokte nok i godt over en time.

Så helte jeg alt over i vasken, skylte med masse kaldt vann, tok på meg engangshansker og gnei av skall, rotspiss og restene av stilk/stilkfeste. Det gikk som en lek!
Jeg lot dem stå og avkjøle litt mens jeg vasket og gjorde klar rene, varme glass.

Skjære opp:
Jeg tok på meg engangshansker igjen og skar opp rødbetene i skiver, de store delte jeg i to før jeg skivet.
Jeg skar opp løken i halve ringer.

Laken:
Jeg renset og skar opp hvitløksbåten smått.
Jeg renset og skar opp pepperrotbiten smått

Jeg helte alle igrediensene til laken i en kjele:
Eddik, sukker, hvitløk, sennepsfrø, nellikspiker, karve og pepperrot og lot det koke opp.
Så tok jeg kjelen av plata og hadde i rødbet og løk.
Jeg lot dette stå og trekke i 5-10 minutter.
Jeg kokte det deretter raskt opp igjen før jeg helte det på rene, varme glass. Jeg fyllte glassene nesten fulle med rødbeter, løk og faste biter før jeg fyllte opp med laken.
Det ble litt lake til overs i kjelen – og det er jo greit, bedre å ha litt å gå på enn å ha for lite.
Dette ble 4 små glass.
Jeg satte 3 glass i matboden i kjelleren, og 1 i kjøleskapet.

Og idag smakte jeg og tok bilde:

Og jo, mine syltede rødbeter med løk og pepperrot ble helt ok – muligens litt mye smak, men jeg regner med at smakene vil roe ned og jevne seg etter litt lagring. Det smakte mye bedre enn kjøpe-syltede rødbeter ihvertfall!