Gressløk og løkgress
november 5, 2007 av Lene
Noen ganger er jeg lei. Lei av mat, lei av å skrive, lei av hagen.
Da tenker jeg at nesten all mat består av de samme, kjedelige ingrediensene, bare satt sammen litt forskjellig. Så hvorfor bruke masse energi på nye oppskrifter?
Det er de samme med skriving. Alle ordene er jo brukt opp for lengst. Alle tankene er sannsynligvis tenkt av noen som helt sikkert er klokere enn meg. Så hvorfor gidde?
Og hagen. Herregud. Å bruke tid og krefter på å lage bed som bare varer i etpar måneder, og så er det på’n igjen neste år. Hva er vitsen liksom?
Men så leser jeg en bok om å skrive: “alle ser verden på sin måte, du er original”, jeg får en helt ny smaksopplevelse når jeg tilfeldigvis bruker vekjente ingredienser på en ny måte - og jeg blir sittende og nyte det å vite at under jorda nå på høsten, under den høstkjølige, svarte leirjorda mi ligger røttene og småløkene til gressløken, luftløken, hvitløken. Plantene lever, de gjør seg klare til å sprute opp av bakken pånytt. Og jeg vet at de kommer til å gi meg deilig friskt grønt, rett fra hagen til maten, jeg vet at jeg kommer til å glede meg over dem, nyte det å ha muligheten til egne bed, nyte smaken og duften.
Og da vet jeg at det er litt vits i allikevel.
En oppskrift?
Tenk deg en vårdag, du tror at ingen ting har begynt å gro ennå. Det er grått og vått og senvintertrist ute. Men så oppdager du tuene med gressløk, pipeløk, luftløk og hvitløken du satte på høsten, de har nemlig såvidt begynt å sende opp noen grønne skudd, gress med løksmak.
Oppskrift:
Gå ut og klipp litt grønt løkgress og legg på en skive brød med litt naturell smøreost.
Tips: Hvis du setter noen hvitløksbåter i jord ute nå (gjerne sånne som har begynt å gro litt grønt, for de er ikke sprøytet med veksthemmende greier), så får du grønt hvitløksgress til våren. Hvitløksgresset kan brukes som mildt hvitløksduftende gressløk. Du kan sette hvitløksbåtene ved å dytte dem litt ned i jorda i verandakassa eller i et bed.
Jeg var på besøk på kjøkkenet ditt, en gang for noen år siden, da jeg var på besøk hos Ida og dine trivelige sønner i Fredrikstad. Og jeg tror aldri jeg fikk anledning til å fortelle deg dette, men du har det fineste kjøkkenet jeg har sett i hele mitt liv. Kjøkkenet ditt oser av koselighet, og i tillegg har du så utrolig mange morsomme kjøkkenredskaper og matvarer at jeg blir helt matt. Jeg kan sammenlikne med noen slektninger jeg har, som også har brukt penger på kjøkkenet sitt - de har installert et tvapparat i veggen. Du har derimot arbeidet frem et kjøkken som er til å leve i, til å lage fantastisk mat i. Jeg drømmer om et kjøkken som ditt!
Jeg mener det var i anledning et rumøte jeg besøkte kjøkkenet ditt, og vi skulle lage stor middag til alle sammen. Kjøkkenet ditt manglet hvitløk den dagen, men til gjengjeld hadde du noen små og fantastiske løk som smakte herlig. Og da du kom hjem, fikk jeg en sånn løk av deg en. Jeg tror forresten at jeg fikk to, for jeg reiste i hvert fall tilbake til Bergen med de små skattene i en lomme, og spiste den ene med fryd (jeg delte med familien) til frokost, full av koselige minner. Den andre plantet jeg i en potte i hagen, etter dine anvisninger. Jeg prøvde å få til å vokse, men kanskje er det klimaet i Bergen som er mindre gjestmildt enn i din hage, eller mer sannsynlig har det med at du har sånne koselige plantehender, for løken min ble aldri så mye mer enn gressløkliknende tuster. (De smakte godt, de også.)
Neste gang du sukker tungt og lurer på hva vitsen med det hele er, så skal du ta med i beregningen at det finnes en engel i Trondheim som hevder at kjøkkenet ditt er det beste kjøkkenet i verden, og dine plantekunnskaper utkonkurrerer alle jeg kjenner. Kanskje finnes det dem som kan mer, men jeg har aldri truffet noen, og de har i hvert fall ikke laget blogg om det. Takk!
Tusen takk, du engel i Trondheim. Nå ble jeg glad langt inn i hage- og mat-sjela mi. Det var koselige ord.
Ja, dyrt og påkostet er jo ikke akkurat kjøkkenet mitt, men det er akkurat passe til meg.
Jeg husker godt den episoden du forteller om. Den lille løken du fikk med deg var en toppløk av luftløk.
Luftløken blir nettopp gressløklignende tuster som smaker godt. Og når de blir voksne (ikke alltid det første året de lever) får de nye toppløk.
De kan godt stå rett i jorda - og du kan godt få noen nye i posten om du har noe utejord å putte dem i der i Trondhjem. Send meg en mail på “kontakt Lene”!
Her er litt saklig info om luftløk: http://home.halden.net/borago/luftlok.htm