Fra 2005: Aronia-eplemos (= svart bærmos).

Kopiert fra egne notater en høstdag i 2005:

Jeg tok fram min største kjele til denne jobben.

3 kilo aroniabær fra fryseren.
2 kg. eplemos fra fryseren (ren mos uten tilsetninger av noe slag)
= 5 kg. bær/frukt.
Dette lot jeg tine en god stund.

Deretter kokte jeg aroniabærene med 4 dl. vann i noen minutter.
Så moste jeg bærene. I den svenske oppskriften jeg fant som inspirerte meg til denne mosen, bruker de en purépresse; den fungerer vel som en forvokst hvitløkspresse. Bærene kan også moses gjennom en sikt. Poenget er å fjerne de harde stoffene i bærene og sitte igjen med ren innmat + all den gode saften. Jeg har en moseforsats til kjøttkverna på kjøkkenmaskinen min som jeg bruker til å lage eplemos - og nå også til å lage aroniamos.
Mye fargestoff i disse bærene, men det går greit bort i vask.

Jeg tok vare på all væsken; det blir veldig mye saft av dette her. Og hadde mos + saft tilbake i kjelen. Blandet med eplemosen og kokte opp igjen. Jeg måtte røre hele tiden så det ikke brant seg.
Jeg sjekket smaken og hadde i “en sprut” med sitronsaft.

Deretter blandet jeg tørrstoffene til disse 5 kiloene:
500 gram fruktose
2,5 pk. certo syltepulver
1,25 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
2,5 ts. atamonpulver.
Jeg tok kjelen av platen, hadde i tørrstoffene og rørte til alt ble oppløst.

Jeg syntes dette fortsatt var veldig løst i fisken, så jeg hadde også oppi:
1 flaske certo flytende pektin.

Og så - jeg smakte:
Helt herlig. Deilig, friskt, spennene smak som absolutt var på den gode siden. YES! Nå har jeg oppskriften jeg skal bruke hvert år. Unntatt èn ting - den ble litt vel stiv, så mindre flytende pektin tror jeg nok kan være like greit. Men altfor stiv er ikke noe stort problem; smaken var herlig og utseende også.

Denne oppskriften er basert på min Grunnoppskrift på syltetøy med fruktose istedenfor sukker med 200 gram pr. 2 kg. bær/frukt + flytende certo. Om man bruker sukker bør man nok (smaksmessig) beregne ca. 3 ganger så mye= 300 gram pr. 1 kg. bær/frukt. Og da er det nok heller ikke nødvendig med atamon og ascorbinsyre i tillegg - jeg har det i for å sikre meg at det holder seg godt på glass i kjelleren.
Om man lager til fryseren kan man isteden bruke frysepulver.

Før jeg begynte med å koke opp bærene vasket jeg (vanlige) syltetøyglass og lokk og satte dem inn i stekeovnen 100 grader. Se: Rene og varme glass til syltetøy.

Jeg avsluttet med å fylle de glovarme glassene med aronia/eple-mos, skrudde igjen lokket og satte glassene oppned til de er avkjølt. Når jeg ser at det ikke renner ut av glasset + at lokket har dratt ( “poppet”) seg inn vet jeg at glasset er helt tett. Når de er avkjølt skal de ned i kjelleren.

Vurdering:

Glassene med denne mosen forsvant nokså raskt. Det smakte faktisk litt som bjørnebær - en spennende smak.