Vafler – laktosereduserte

Vi har fått et medlem av familien med laktoseintoleranse, derfor lager jeg endel typiske melkeretter med de laktosereduserte eller laktosefrie produktene som finnes i butikkene nå. (Her er litt nyttig info om laktoseintoleranse).

Idag laget jeg vafler med utgangspunkt i dobbelt porsjon av den vanlige vaffeloppskriften min, med noen små forandringer: Jeg brukte laktosefrie/laktosereduserte melkeprodukter, hadde i litt mer mel og jeg erstattet 1/4 av bakepulveret med natron. Vaflene ble veldig gode og det ekstra melet og natronen gjorde vaflene tykkere og faktisk litt bedre enn den vanlige oppskriften min, så jeg tror nok jeg tar med meg den erfaringen dit!

Ingredienser til ca 20-22 laktosereduserte vafler:

11 dl. hvetemel
1 ts. salt
1,5 ts. bakepulver
0,5 ts natron
8 ss sukker
2 ts. hjemmelaget vaniljesukker – eller vanlig vaniljesukker fra butikken.
2 ts. kardemomme (valgfritt, jeg liker kardemomme i vaflene)
10 dl. tilsammen av ca 2/3 laktosefri youghurt og ca 1/3 farris eller lignende (rent mineralvann med kullsyre, uten tilsatt smak). Men “man tager hva man haver”, idag ble det sånn: 5 dl laktosefri youghurt, ca 2 dl. lactoseredusert melk og ca 3 dl Ramløsa uten tilsatt smak.
8 egg

4 ss. smeltet, avkjølt smør

Utstyr:
Bolle og håndvisp eller kjøkkemaskin med visp. Vaffeljern.

Fremgangsmåte:
Bland sammen det tørre i bollen. Hell i det våte unntatt smøret. Pisk sammen til det blir en jevn røre.
La røra stå og svelle i minst en halvtime på kjøkkenbenken, hvis den skal stå lenge, bør den settes i kjøleskapet.

Smelt smøret mens røra sveller og la det bli avkjølt før du pisker det i røra.

Pisk opp røra før steking.
Varm opp vaffeljernet, ha gjerne litt smør i jernet.
Spis vaflene nystekte med syltetøy, laktosefri rømme, sukker eller hva du liker.
Hvis det blir rester: Kalde restevafler er underlig godt med f.eks ost eller skinke.

Gresskarsyltetøy med ingefær 2011

Årets gresskarsyltetøy er på glass. Samme oppskrift som i 2010. Jeg er litt usikker på nødvendigheten av vann i, men jeg gjorde som ifjor. Får se når syltetøyet er ferdig stivnet om det er stivt nok.

(Tillegg: Etter at det har blitt avkjølt over natten har syltetøyet fått helt riktig konsistens, så vannet gjorde slett ingen skade. )

Det var et absurd stort gresskar iår, bare ett eneste fra 4 planter, så jeg lot det vokse. Bildet ble tatt i september, da jeg høstet det i oktober var det mye større, men jeg tok ikke bilde der det lå i garasjen og ventet på at jeg skulle få tid til å lage noe av det -  og jeg la det ikke på vekta.
Jeg laget egentlig altfor mye gresskarsyltetøy, men det er vanskelig å kaste egenprodusert, kortreist matråstoff. Det ble ca 2 kg med most, kokt gresskar til gresskarkake og 6 kg til gresskarsyltetøy + 2 tunge bæreposer med avfall.

Å huske til neste år: Den største kjelen min klarer bare såvidt denne mengden. 5 kg ville vært mer enn nok…. Nåja, iår ble det altså gresskarsyltetøy av 6 kg. kokt gresskar.

      
Gresskaret var så stort at jeg måtte bake det i to omganger. Jeg delte det i to, grov ut kjernene, og bakte en halvdel av gangen, med snittsiden ned en drøy time i stekeovnen. Jeg stakk ikke hull i gresskaret før baking iår. Halvdelene var også for store, så jeg måtte skjære av enden og sette ved siden av  – jeg la litt alufolie på skjæreflatene så de ikke skulle bli brent.  Å bake dem i  ovnen først gjør det enklere å skjære opp smått etterpå.

Etter at jeg hadde skåret opp, dampet jeg gresskarbitene til de ble møre, før jeg fortsatte med å blande inn revet ingefær, sitronsaft og sukker – og satte alt i kjelleren til neste dag. Årets porsjon fyllte den største kjelen min nesten til randen.

Kortversjon av oppskriften:

Første dag: Dampe gresskarbiter  til det er møre. Ha over i en bolle med sukker, revet ingefær og sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, ha i evt. vann, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Mengdene iår:
6 kg. kokt gresskar i biter
450 gram fersk ingefær – hakket smått i maskin.
saften av 6 sitroner
6 kg. sukker
3 poser certo syltepulver
1,5 ml. ascorbinsyre. *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skulle vært  1,5 ts ascorbinsyre i denne porsjonen.)
+ 9 dl vann – som jeg angret på nesten med en gang jeg hadde helt det oppi. Men forhåpentligvis blir syltetøyet stivt nok.

Mengdene tilsvarer oppskriften jeg fulgte ifjor.

Omregnet til pr 2 kg:
2 kg. gresskar
ca 3 dl. vann (alt etter hvor tørt gresskaret er)
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre *(En skrivefeil har fulgt denne oppskriften i noen år, det skal være  1/2 ts ascorbinsyre.)

Dette ble 20 glass med gresskarsyltetøy som nå står i kjelleren min.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøyet mitt:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008
Gresskarsyltetøy 2009
Gresskarsyltetøy 2010

Syltete rødbeter 2011

Jeg sådde 1 rad rødbeter i hagen i år (Beta vulgaris L. ’Detroit 2’). Idag høstet jeg de fine, friske, dyprøde rødbetene mine!

Først gjorde jeg dem klare:
Jeg vasket dem, lot røttene og litt av stenglene være på. Jeg dampet dem i ca 40 minutter, la dem i kaldt vann og gnei av skallet med henda. Dette viste seg å være en superenkel og bra metode som gjør at de holder godt på både rødfargen og smaken.

Ifjor syltet jeg rødbetene etter en “moderne oppskrift” – de ble litt for sterke i smaken for meg.
Iår lette jeg derfor fram oppskrifter fra husets gamle kokebøker, de varierte vilt mellom 100 gram (kokebok fra -71) og 250 gram (kokebok fra -49) sukker til 5 dl. sylteeddik (7%), så jeg bestemte meg for å prøve noe imellom, 200 gram:

Ingredienser til 1 stort glass:

3-4 store kokte og rensede rødbeter – eller flere små.
karve
sennepsfrø
5 dl 7% sylteeddik (1 dl 35% + 4 dl vann)
200 gram sukker
1 ts. atamon flytende (atamon bildesøk)

Fremgangsmåte:

Jeg skar opp 3 store, kokte og rensede rødbeter i  skiver og la dem lagvis med litt hel karve og sennepsfrø i et rent glass med tett lokk.

Jeg kokte opp eddik og sukker, tok kjelen av varmen og rørte i 1 ts. atamon flytende (atamon hindrer muggdannelse – det er sikkert ikke nødvendig når det er så mye sukker og eddik, men roer ned amatørkokkenervene. De selger atamon i store matbutikker)

Jeg helte den varme eddik-sukker-atamon-væsken over rødbetskivene i glasset så det dekket godt. Jeg skrudde igjen lokket og satte glasset kjølig. Det skal stå kjølig i minst etpar dager før bruk.

Fortsettelse følger derfor om etpar dager….

Aroniagelé 2011 med aronia, eple, søtmispel og rips

Jeg har laget aroniagelé idag. Deilig, mørkerød, nesten svart, søt og frisk gelé med smak av hagen min!

Jeg begynte med å gjøre klar rene, varme glass.

Så gikk jeg ned i kjelleren og fant fram bær fra fryseren. Jeg fant en stor pose aronia (2-3 kg eller noe sånt). Det er lite pektin i aronia, men mye i søtmispelbær, så jeg lette litt i fryseren og fant en liten pose søtmispelbær også. Jeg fant også en pose rips som jeg plukket i sommer. Så gikk jeg ut i hagen og plukket opp noen ferske nedfallsepler.

Jeg tok opp saftkokeren/dampsafteren fra kjelleren også – den gamle saftkokeren som mormoren min brukte da jeg var barn er fortsatt i bruk! Jeg setter en stor kjele med vann  under den – vannet damper opp i og varmer opp den øverste beholderen der frukt og bær ligger,  saften renner gjennom hullene ned i beholderen som jeg tilslutt tømmer via slangen.

Nei, jeg husket ikke å veie opp eller ta mål, men jeg fyllte opp saftkokeren min med frukt og bær og satte igang. Det var mest aroniabær, nesten like mye eple, litt søtmispel og litt rips. Man tager hva man haver i sin have!
Jeg hadde i ca. 2 dl. sukker også + en sprut sitronsaft.
Bærene fra fryseren var jo frosne, så det tok litt tid før alt var tint og saftingen satte igang på alvor. Jeg lot saftkokeren stå der og dampe til bærene og eplebitene hadde gitt fra seg mesteparten av saften sin.

Resultatet ble 3,3 liter klar og mørkerød saft med mye smak og syrlighet.
Jeg kokte opp saften med ca. 1 kg. sukker – lot det koke skikkelig. Jeg smakte – jo dette kan bli bra! Så hadde jeg i 1 pose certo pektin – jeg rørte først, men det løste seg ikke skikkelig opp, så jeg vispet litt også med en liten håndvisp. Jeg lot det koke i et minutts tid (som det står på posen), deretter tok jeg kjelen av plata og hadde i 2 poser certo syltepulver blandet opp med litt (ca 1/2 dl) sukker og 2 ml (kryddermål) ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek). Jeg vispet det inn og rørte deretter. Dette var veldig flytende, så jeg tok en liten prøve, la på en iskald asjett og satte i kjøleskapet. Yes! Det ble (heldigvis) fort stivt.
Jeg fyllte den glovarme, flytende geleen på rene varme glass.

Dette ble 7 små glass. Jeg satte 6 i matboden i kjelleren og ett i kjøleskapet.

Jeg klarte å vente noen timer før jeg åpnet det første glasset, og den hadde stivnet nok allerede, så jeg laget meg en brødskive med geleen, tok bilde – og smakte.
Jo, dette kan jeg godt spise på brødskiva til frokost framover!

Urtesalt 2011

Idag er dagen for årets urtesaltproduksjon. Samme fremgangsmåte som ifjor: Urtesalt 2010

Jeg begynte i juni med å fryse ned 4 liter løpstikkeblader, se her i hagedagboka mi: Årets første høst

Idag plukket jeg inn ca 2 liter andre urter + løk, noen små squash og tomater.

Årets oppskrift:
Løpstikke, persille, kinesisk gressløk, sitronverbena, bjørnerot, fransk estragon, luftløk, pipeløk, oregano, rosmarin, rød løk, hvitløk, squash, tomat. 3 dl. Maldonsalt.

Alt sammen ble kjørt sammen til en passe fuktig grøtlignende masse i foodprosessor. (Passe fuktig = så den ikke renner utover, men er fuktig nok til at saltet løser seg opp),

  
Jeg tørker urtesaltgrøten på 50 grader i urtetørkeren min. Jeg legger grøten på bakepapir, på annenhver side på hvert brett, så den varme luften kan strømme fritt opp igjennom brettene. Jeg bruker alle de 13 brettene mine til denne mengden.

Det tar tid å tørke urtesaltet:
Et drøyt døgn i urtetørker på 50 grader, Jeg bytter litt rundt på brettene underveis, så alle brettene blir ferdig tørket samtidig.
Eller etpar døgn i stekeovn på 50 grader med døra på gløtt. Jeg snur litt rundt på grøtmassen underveis.

Det er bedre å tørke den for lenge enn for kort.
Når grøten er helt, hundre prosent, absolutt, og uten tvil tørr kjører jeg den i foodprosessoren til det blir et fint urtepulver klart til bruk i varm og kald mat, på ost, egg og annet pålegg, som smakstilsetning i supper, gryter, kjøttrøre osv. Urtesaltet oppbevares tørt og mørkt.

Her er tidligere oppskrifter:
Urtesalt 2007
Urtesalt 2008
Urtesalt uten salt 2009
Urtesalt 2010