Gresskarsyltetøy 2009

Årets gresskarsyltetøy smaker deilig søtt og sterkt av gresskar og ingefær. Like godt som fjorårets.
Men iår var jobben med å skjære opp gresskarene mye enklere enn den var ifjor.

Ifjor hadde jeg i mer ingefær enn oppskriften fordi jeg tenkte feil da jeg skulle regne ut mengden, men jeg fant jo fort ut at vi liker gresskarsyltetøyet enda bedre med mye ingefær.

Jeg har lest om det å ovnsbake gresskarene før oppskjæring, så iår hadde lyst til å ta sjansen – og jeg prøvde. Det var lurt!   Det var som å skjære i smør!

Jeg hadde to nokså store gresskar iår, de gikk såvidt inn i ovnen sammen på ovnsbrettet når de ble lagt på høykant inntil hverandre. Jeg gjorde ikke noe med dem før jeg satte dem inn. Men om de hadde vært skitne ville jeg rengjort dem først. Jeg satte ovnen på 200 grader og lot dem stå i ca en og en halv time (90 minutter). Jeg sjekket dem før jeg tok dem ut og kniven gikk rett inn – som i smør.

Her er de etter bakingen. Kanskje noen som kan kinesisk kan fortelle hva naturen har skrevet på gresskaret vårt? Jeg ventet litt før jeg skar dem opp og de var fortsatt glovarme inni. Obs! Lett å brenne seg på dampen!
Det gikk som en lek å skjære dem opp. Først delte jeg dem i to, deretter fjernet jeg det ytterste skallet og frø-innmaten.

Jeg skar opp det rene gresskarkjøttet i biter, veide – det ble 3,2 kg – og dampet dem i en kjele til de ble møre.
Det er mulig at jeg ikke hadde trengt å dampe gresskarkjøttet om jeg hadde bakt de hele gresskarene litt lengre før jeg skar dem opp. Jeg får teste med litt lengre ovnsbaketid til neste år.

Resten av arbeidsmetoden er den samme som jeg beskrev med bilder i 2007: Gresskarsyltetøy med ingefær, søtet med fruktose -2007.

Kortversjon:
Første dag: Koke gresskarbiter i vann til det er møre, ta ut av vannet. Ha i en bolle med sukker, revet ingefær, sitronsaft. La stå kjølig til neste dag.
Neste dag: Koke opp under omrøring mens sukkeret løser seg opp, la småkoke i ca 15 minutter. Ta av plata. Ha i syltepulver + ascorbinsyre. Hell på rene, varme glass. Oppbevares kjølig. La stå en måned før bruk. Holder seg lenge.

Ingredienser årets gresskarsyltetøy:

3,2 kg. gresskar – i biter
3,2 kg. sukker
240 gram fersk ingefær- revet, eller hakket smått i foodprosessor
saften av ca 3,2 sitroner
1.5 poser certo syltepulver
ca 3/4 ml ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)

Omregnet til pr. 2 kg. gresskar:

2 kg. gresskar
2 kg. sukker
150 gram fersk ingefær
2 sitroner
1 pose certo syltepulver
1/2 ml. ascorbinsyre

Årets gresskar ble til 10 små glass syltetøy med en herlig smak av ingefær. Deilig på toast sammen med te til frokost.

Tidligere oppskrifter på gresskarsyltetøy:
Gresskarsyltetøy (fra -06 og tidligere)
Gresskarsyltetøy med fruktose – 2007
Gresskarsyltetøy med sukker 2008

Vurdering: Jeg hadde ikke i noe ekstra vann iår, det kunne jeg godt hatt. Jeg ser at jeg hadde det tidligere år.

Tørkete epleskiver

Tørkete epleskiver er sunt godteri fra egen hage. Kortreist, usprøyta mat uten tilsatt sukker. Deilige munnfuller med en ettersmak av syrlig, søtt og modent eple. Tar jeg en, så tar jeg en til og en til og…. Det finnes vel verre ting å være avhengig av.
Eplene er fine iår og jeg tørker masse, så har vi eplegodteri til jul.

Ingredienser:
Epler
Litt sitronsaft
Utstyr:
Noe å dele, rense og skrelle eplene med, f.eks. potetskreller og kniv. Jeg bruker epleskjæredingsen min.
Noe å tørke eplene i, f.eks. stekeovn med døra på gløtt. Jeg bruker urtetørkeren min.
Fremgangsmåte:
Jeg gjør det på samme måte som jeg beskriver under “Epleskiver til fryseren”.

Jeg plukker inn en bøtte epler fra Filippa-epletreet mitt. Til tørkete epleringer bruker jeg epler uten støtflekker.

Jeg skreller, fjerner kjernehus, skiver opp eplene og legger epleringene i kaldt vann tilsatt litt sitronsaft mens jeg holder på.

Jeg tar epleringene ut av vannet og legger dem utover brettene i urtetørkeren. Denne mengden blir 10 brett.

Jeg tørker epleringene på 50 grader i ca 5,5 timer. Tykkere epleskiver må ligge lenger. Underveis stokker jeg om på brettene, så alle brettene blir tørre samtidig.

Tørke i stekeovn: Jeg har ikke gjort dette selv, men jeg regner med at man kan legge epleringene utover på rist, sette døra på gløtt, gjerne bruke varmluft og sette ovnen på 50 grader.

Tillegg: Jeg har fått et lurt tips i kommentarfeltet fra Berit:
“Jeg har ikke urtetørker, så jeg er henvist til å tørke i steikeovn. Jeg bruker et lite triks for å få plass til mange: skivene tres på lange pinner (jeg bruker strikkepinner) luft mellom ringene. Så legger jeg pinnene over ei ildfast form, og vips har jeg tørkestativ for mange epler. Gjentas gjerne i flere lag i ovnen, og på med varmluft.”

Epleringene er ferdig tørkete når de er litt læraktige, kan bøyes uten å brekke og ikke er fuktige inni. Hvis de har blitt helt harde som chips gjør det ikke noe – de blir myke når de har ligget litt.

Her ligger dagens fangst ferdig tørket. Jeg legger dem i lukket pose i en skuff sammen med alle epleringene jeg har tørket hittil i høst. Der ligger de trygt. Mørkt og tørt. De holder seg lenge.

Det skumle er at skuffen med posene er rett ved siden av meg her jeg sitter foran datamaskinen min. Tørkete epleringer er veldig gode….

Urtekrydder 2009 (urtesalt uten salt)

Iår har jeg laget urtesalt uten salt = urtekrydder.*

Mannen i huset skal ha minst mulig salt i kosten, så jeg tenkte at det må jo la seg gjøre å lage urtesalt uten salt.
Jeg plukket  inn og frøs ned hele 6 liter løpstikkeblader tidlig i sommer da løpstikken var på sitt fineste. Jeg planla at ca 5 liter skulle i urtekrydderet, den siste literen kan jo være grei å ha i fryseren til vinteren.

Resten av jobben gjorde jeg for noen uker siden før frosten kom: Jeg plukket inn tilsammen 2,5 liter forskjellige urter + litt grønsaker fra hagen.

3 dl. urtekrydder uten salt

ca. 5 liter løpstikkeblader fra hagen
ca. 2,5 liter urter fra hagen (det jeg brukte mest av står øverst, det jeg brukte minst av står nederst):
persille
oregano
bjørnerot
luftløk
gressløk
kinesisk gressløk
tysk estragon
rosmari
salvie
timian

Litt grønsaker fra hagen for smak og fuktighet:
1 squash
1 purre

Utstyr: En stor bolle, foodprosessor (matmølle), urtetørker – eller stekeovn.
Fremgangsmåte:
Jeg tok opp 5 liter løpstikkeblader fra fryseren, kjørte det i foodprosessor og over i en stor bolle. Jeg renset de ferske urtene for grove stilker og stygge blader, målte opp mengden og kjørte i foodprosessoren sammen med grønsakene. Jeg blandet alt i en stor bolle så det ble en lett fuktet urtegrøt.

Jeg la den grønne urtegrøten på bakepapir i urtetørkeren min. Halve brett av gangen så luften kunne strømme fritt.

Tørke i ovn: Legg bakepapir på ovnsplaten. Legg urtegrøten jevnt utover, sett ovnen på 50 grader med døra på gløtt. Snu litt rundt på urtegrøten under tørkingen. La stå til alt er helt, fullstendig knusktørt. Det kan 2 døgn.

Denne mengden ble 8 brett i urtetørkeren min. Jeg satte urtetørkeren på 50 grader og lot den stå på til alt var blitt 100% – helt sikkert, fullstendig knusktørt.  Det tok ca et døgn.

Da jeg var helt sikker på at alt var helt tørt malte jeg det fint i foodprosessoren.

Jeg helte det ferdige urtekrydderet i pose. Av de 7,5 literne med ferske urter ble det 3 dl. tørket og malt urtekrydder.

Jeg må tilstå at jeg var litt nervøs før første smaksprøve, kanskje det bare ble trist og smakløst uten salt – eller at det smakte altfor kraftig av løpstikke?
Men jeg uroet meg uten grunn; årets urtekrydder uten salt har masse smak og passer godt på egg, ost og i matlaging akkurat som tidligere års urtesalt. Urtekrydderet kan brukes med god samvittighet av den som skal unngå salt i maten.

Urtekrydderet oppbevares tørt og mørkt. Jeg har mesteparten i en tett pose i en skuff  +  en liten mengde lett tilgjengelig på kjøkkenet i et mørkt glass med lokk.

*Internt i familien kaller vi årets urtekrydder bare “urte” fordi urtesalt minus salt = urte.

Tidligere oppskrift på urtesalt:
Urtesalt 2008
Urtesalt 2007

Eplemos 2009

Jeg gjør som ifjor og deler jobben på to dager.

Oppskriften er som ifjor: “Eplemos 2008″.

Arbeidsmetoden er den samme som hvert år, den er bra beskrevet med bilder under “Eplemos 2007″ og under Rene, varme glass til syltetøy

Årets oppskrift omregnet til mengder på 2 kg. frukt:

2 kg renset, kokt og most eple
4 dl vann
500 gram sukker
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek), men det blir eplemos uten også.
1 pose certo syltepulver.

Jeg hentet inn en stor plastkurv epler fra Filippa-treet. Det er nesten ikke mark i eplene i år, og eplene er passe modne nå. Innholdet i kurven ble 10 kg renset, kokt og most eple…

…som ble til 12 store glass og 1 lite glass ferdig eplemos + 2 kg renset, kokt og most eple i fryseren til når jeg skal lage svart bærmos senere i høst.

Jeg merket dem også.

Jeg planlegger å fortsette imorgen med ca 10 kg til.

Neste dag:

Sola skinner og humøret er på topp. Jeg planla jo å lage av 10 kg, men det ble av 13.

Dagens 13 kg. renset, kokt og most eple ble til:
7 store glass og 7 små glass eplemos etter samme oppskrift som igår. + 5 kg. kokt og most eple til fryseren. Da har jeg tilsammen 7 kg. kokt og most eple i fryseren som skal bli til Svart bærmos sammen med de ca 7 kiloene aroniabær og bærsmøtmispel som jeg frøs ned tidligere (her er fjorårets oppskrift på svart bærmos).

Nå er det nok eplemosing for iår.

Tidligere års eplemos:
Eplemos 2008
Eplemos 2007
Fra 2004, 2005 og 2006: Eplemos med fruktose

Aroniasyltetøy med eple

Jeg har eksperimentert meg fram til Svart bærmos (aronia*- søtmispel**-  og eple-mos) i noen år nå. Iår har jeg sett en oppskrift på aroniasyltetøy på nettet. Den samme oppskriften står flere steder. I den oppskriften moser de ikke bærene, men koker bærene hele og har i smak (kanel og vanilje), sukker og litt mer. Jeg ville teste hvor stor forskjellen ble. Å bare koke bærene er jo selvsagt mye enklere enn å måtte koke, mose og sile.

Jeg tok opp etpar kilo aroniabær fra fryseren (aronia er

søtere etter en tur i fryseren):

Til venstre: Jeg begynte med å varme opp de frosne bærene i kjelen. Midten: Jeg lot dem koke noen minutter. Planen var jo å bare koke uten å mose eller sile bærene, men jeg smakte litt på de kokte bærene og lot være. Høyre: Men å teste ut noe som ligner min egen oppskrift uten fancy maskineri er jo også et eksperiment, så jeg moste bærene gjennom en vanlig metallsil over en annen kjele.

Til venstre: Resultatet ble ca 1/3 harde stoffer (skall ol) og 2/3 saft og bærkjøtt. Maskineriet mitt (se bilde og omtale under “Svart bærmos 2007″) er mye mer effektivt enn håndkraft og en sil, ja. Midten: Jeg gikk ut i hagen og plukket inn noen epler, fjernet skall og kjernehus, delte eplekjøttet i biter og lot koke med i noen minutter. Høyre: Jeg moste eplebitene med stavmikser før jeg rørte inn certo syltepulver og sukker og helte syltetøyet på glass. Det var veldig flytende mens det var varmt.

Venstre: Det ble 3 glass og en skål av ca 2 kg bær/eple. Midten: Idag, etter en natt i kjøleskapet, var syltetøyet stivt som gele Høyre: – og veldig godt på en skive brød. Det minner nokså mye om det jeg laget ifjor av aroniabær, eple og søtmispelbær.: Svart bærmos 2008.

Må det siles?

Men jeg angret litt på at jeg ikke hadde våget å teste ut om aroniabær kan kokes som vanlig syltetøy, uten å sile. Så jeg tok opp en liten mengde fra fryseren og tok en runde til:

Jeg hadde i litt eplebiter (eple passer godt sammen med aronia smaksmessig synes jeg), og kokte opp. Lot koke i et kvarters tid.

Deretter moste jeg bær/eple-massen med stavmikser. Det ble en forholdsvis jevn, tjukk mos. Jeg hadde i sukker og certo syltepulver i samme mengdeforhold som den første runden – og helte syltetøyet på glass. Jeg smakte idag. Det var altfor surt med tyggemotstand fra bærskallene og derfor ikke egentlig så veldig godt.

Konklusjon:

Ja, det må siles. Å lage godt syltetøy av aroniabær innebærer å måtte sile syltetøyet/mosen. Men det går ann å gjøre det gjennom en vanlig metallsil, man trenger ikke kjøkkenmaskin med dyrt tilbehør.

Oppskriften omregnet til 2 kg. frukt:

ca. 1.3 kg. kokt, most og silt aroniabær

ca. 0,7 kg. kokt og most eple

1 pose certo syltepulver

500 gram sukker

* Aronia = Aronia melanocarpa – svartsurbær.

** Søtmispel= amelanchier alnifolia – bærsøtmispel